KrF tar regien

KrF spiller sine kort godt for tiden. KrF har gjort det klart at det er rede til å gå sammen med de rødgrønne om å øke skattene til de som tjener mest med til sammen 700 millioner kroner. Det gjenstår å se om de rødgrønne vil ta utfordringen eller om KrF sammen med SV skal stå fram som det partiet som ønsker å skatte de rike hardest.

Dette utspillet har fått Frp til å se rødt. FpU-leder Ove Vanebo kaller det i Klassekampen en krigserklæring og mener Frp bør si nei til å gå i regjering med et parti som vil øke det samlede skattetrykket. Ketil Solvik-Olsen, Frps finanspolitiske talsmann, følger opp og sier at KrF ikke har noe i en borgerlig regjering å gjøre dersom de vil beholde eller øke dagens skattenivå.

Bryr seg ikke

Den slags utspill trenger ikke KrF bry seg om. De har ikke bundet seg til et samarbeid med de borgerlige. De står fritt til samarbeide med Ap for å få gjennomslag for sin egen politikk. Når KrF vil øke skattene, er det et signal om at Høyre, FrP og Venstre ikke kan regne med støtte fra KrF uavhengig av hvilken skattepolitikk en ny regjering vil føre. KrF forstår nok at det blir skattelettelser om Høyre og Frp skal regjere, men de vil kreve at de skal være beskjedne.

Hvor mye skatt de rikeste skal betale, står på dagsorden både i USA og Europa for tiden. Barack Obama vil øke skattetrykket for de rikeste. De vil også Francois Holland, sosialistenes presidentkandidat i Frankrike som for tiden har størst oppslutning. Han vil innføre en marginalskatt på 75 prosent for de som tjener over en million euro i året. Flere land i Europa har måttet øke skattene for å komme seg igjennom den økonomiske krisen.

KrFs skatteøkning på 700 millioner vil de rikeste knapt merke. Om vi får en skattedebatt framover, vil det ikke være for eller i mot den skatteskjerpelsen KrF går inn for. Det vil være et forslag fra Frp og Høyre om reduserte skatter, debatten vil handle om.

Vi burde fått en debatt om lavere formueskatt og økt eiendomsskatt. Det er veien å gå, men det ser ikke ut til at Ap ser seg tjent med å ta den den debatten.

Med sitt skatteutspill er KrF i ferd med å posisjonere seg i rollen som et krevende vippeparti. De kjører for tiden en åpen prosess i partiet. Først i november vil de bestemme seg hvilke regjeringsalternativ de vil støtte ved valget neste år. Det går i retning av de borgerlige. «Vær ikke så sikker på det», sa tidligere partileder, Dagfinn Høybråten, i forrige uke. Han pekte på at det ikke lenger er slik at KrF får størst gjennomslag for sine verdisaker ved å vende seg til Høyre. På mange måter har KrF mer sans for Aps enn for Høyres økonomiske politikk. Skatteutspillet understreker dette. Det er imidlertid KrFs hjertesaker som har gjort at partiet har hørt til på den borgerlige siden.

Det er ingen grunn til å tvile på det Høybråten sier. Dette er en melding med høy stemmestyrke til Høyre. Når Erna Solberg ser disse to sakene i sammenheng, bør hun oppfatte budskapet: Hvis hun ikke gir KrF et skikkelig gjennomslag for KrFs hjertesaker, blir hun ikke statsminister. Hvis hun akter å legge opp til store skattelettelser, kan hun bli statsminister, men en slik regjering vil KrF ikke være med i.

Hva Frp mener, er det minst viktige i situasjonen. Frp vil neppe velge å  ikke gå med i en regjering fordi de ikke får godt nok gjennomslag for sin egen politikk. De er så regjeringssugne at de ikke kan la være å hoppe på. KrF er det borgerlige partiet som er minst ivrig etter å komme seg inn i regjeringskontorene. Det gir de forhandlingsstyrke i forhold til Erna Solberg. Hun vil svært gjerne ha KrF med.

Det beste KrF kan foreta seg fram til oktober er å kjøre to spor, være med på borgerlige fellesmarkeringer samtidig som de i noen saker støtter Ap. Bråk fra Frp betyr ingen ting.

Selv om Krf nå holder flere dører åpne, er det nesten utenkelig at de i november vil ende opp med å støtte de rødgrønne, hvis de overlever fram til valget i 2013. Hva slags regjering de i så fall vil satse på, vet ikke KrF med seg selv ennå.