I 2004 innførte kunnskapsminister Kristin Clemet nasjonale prøver i skolen. Det var et viktig element i det såkalte «kunnskapsløftet» som skulle bidra til at norske elever tilegnet seg økte kunnskaper særlig i basisfagene. Det var bred enighet om at Norge kom for dårlig ut i de europeiske Pisa-undersøkelsene. Så noe måtte gjøres. SV hadde null tro på et utvidet prøveregime. Men da de rødgrønne kom til makten i 2005, skrotet de ikke de nasjonale prøvene.
I forrige uke kom Kristin Halvorsen med sin bok der hun skryter av hvor mye SV har fått til i regjering. Hun er ikke i den minste tvil om at det rødgrønne samarbeidet har vært vellykket, selv om det har vært harde tak både internt og i full offentlighet. Hun forklarer det med at kamp om makt og interesser hører til politikkens vesen. Hennes poeng er at SV har fått betydelig gjennomslag for sin politikk i regjeringen.
Det spørs om det kommer særlig mye ut av alt det «strategi- og endringssnakket» regjeringen har servert etter 22. juli-kommisjonen la fram sin rapport. Regjeringen er opptatt av å flikke på et system som ikke fungerer godt nok. Så lenge Jens Stoltenberg ikke er villig til å bruke øksa mot byråkratiet, vil det bare fortsette å ese utover.
I går tente direktøren for det hardt plagede Oslo Universitetssykehus (OUS), Bjørn Erikstein, et lys i tunellen. Han la fram et forslag om et nybygg på Gaustad-området i tilknytning til Rikshospitalet på en halv million kvadratmeter. Alternativet er å rive og bygge nytt på Ullevål. Her er flere av bygningene i en så elendig forfatning at det blir svindyrt å sette dem i stand til moderne sykehusdrift, om det i det hele tatt er mulig.
Med TV2 og Telenor-eide Canal Digital har kampen mellom leverandører og distributører, som utspiller seg med tunge slagvåpen i mange bransjer, antatt nye dimensjoner. TV2 er så frustrert at de har startet en kampanje for å få kundene til å si takk og farvel til Canal digital. De planelegger å bruke millioner på sin ”slik kommer du deg ut av Canal Digital og over til noe bedre”-kampanje. TV2 nøyer seg ikke med å spille ”tøff i trynet”. De vil vise at de mener alvor.
Trond Giske gikk ut som vinner i striden om eierstyringen av Telenor. Han hadde solid flertall blant de rødgrønne for å gjøre alt han kunne for å hindre at TV2 ble solgt ut av landet. De synes det var greit at han beveget seg til yttergrensene for eierstyring og presset styret for å få det som han ville. Det er slik majoritetseiere opptrer når saker er viktige for dem. Det Stortingets Kontroll- og konstitusjonskomitéen fortok seg, ble ikke mer enn et slag i luften. Det endte med at styreleder i Telenor, Harald Norvik, fikk sparken.
Landets ledende forretningsadvokater fortviler over måten de blir fremstilt på i de offentlige skattelistene, skiver Dagens Næringsliv (DN). Dette er jo rørende. Stakkars advokater, liksom. Vi har knapt hørt om noe det er mindre grunn til å fortvile over.
I sin forklaring til 22. juli-kommisjonen sier tidligere PST-sjef, Janne Kristiansen, at PST er preget av en forsiktighetskultur. I rapporten skriver kommisjonen at «organisasjon preges av redsel for kritikk, blant annet som følge av at de lå med «brukket rygg» i 1996. Mange av de samme medarbeiderne er der fremdeles. Hun synes det er bekymringsfullt at EOS legger seg opp i etterforskningssaker, eksempelvis kamerabruk i en kjellerbod som fikk kritikk».
Å søke om medlemskap i en organisasjon som preges av kaos og der det meste kan gå galt, er selvsagt uaktuelt. I løpet av et år eller to vet vi hvilket EU vi snakker om. EU kan utvikle seg på en måte som gjør et norsk medlemskap mer aktuelt enn dagens EØS-avtale. I forbindelse med toppmøtet i EU som pågår i disse dager,er det ikke lenger ett, men to EU vi aner konturene av. David Cameron har sagt lenge at EU bør består av eurolandene og de som står utenfor euroen.
Det styringssystemet vi har utviklet over år fungerer ikke som det skal. Byråkratiet er i krise. Fagfolk landet over klager over regel- og rapporterings-åket som er lagt over dem. Det produseres skjerpede krav, mer finmaskede regler og pålegg om dokumentasjon på løpende bånd. Rådmenn står fram og sier de må bryte lover hver eneste dag. Tidligere statsråd Erik Solheim sier det nærmest er blitt slik at en må bryte en lov for å få gjort noe.