Skjerpings, Giske

Trond Giske gikk ut som vinner i striden om eierstyringen av Telenor. Han hadde solid flertall blant de rødgrønne for å gjøre alt han kunne for å hindre at TV2 ble solgt ut av landet. De synes det var greit at han beveget seg til yttergrensene for eierstyring og presset styret for å få det som han ville. Det er slik majoritetseiere opptrer når saker er viktige for dem. Det Stortingets Kontroll- og konstitusjonskomitéen fortok seg, ble ikke mer enn et slag i luften. Det endte med at styreleder i Telenor, Harald Norvik, fikk sparken. Slik fikk Giske markert hvem som har makten.

Bård Vegard Solhjell har nå ryddet opp i Entra. Trond Giske erklærte seg inhabil i mai da hans gode venn Rune Olsø ble konstituert som administrerende direktør og var en aktuell kandidat til å bli fast ansatt. Kontroll- og konstitusjonskomiteen har nå fått svar på de spørsmål de har stilt om Giske befatning med saken. De er ikke fornøyd med de svarene de har fått. Men ikke om komiteleder Anders Anundsen (Frp) står på hodet i Stortingets vandrehall, vil han få noe mer fra Giske.

Komiteen vil heller ikke få vite noe mer enn vi i dag vet om hva Giske har foretatt seg for å få sin venn, Tore O. Sandvik, inn i styret i Telenor. Giskes minner om at det i løpet av en generalforsamlingssesong kan være hundrevis av kandidater som vurderes som aktuelle for styreverv i selskaper der staten har eierandeler. Han akter ikke å opplyse om hvem som har foreslått hvem og viser til at en legger opp til enighet i nominasjonskomitéen om hvem som skal velges inn i styret. Han avviser også at det er aktuelt å vurdere sin egen habilitet i forbindelse med strømmen av navn i forbindelse med styreoppnevninger.

Ikke kvalifisert

Det endte med at nominasjonskomiteen konkluderte med at Sandvik ikke hadde de nødvendige kvalifikasjoner. Derfor ble Hallvard Bakke valgt inn i Telenor-styret. Ingen er i tvil om at han er Giskes mann.

Det var en tabbe av Giske å lansere en kandidat som ikke er kvalifisert. Denne saken er en lissepasning til opposisjonen. Trine Skei Grande fyrer løse en fulltreffer i Dagens Næringsliv i dag med å si at Giske ikke «ser forskjellen på staten og egne middagsselskaper». Også Frps nestleder i næringskomiteen, Harald Nesvik, dundrer løs mot Giske, men erkjenner at Giske sitter trygt. Selvsagt gjør han det. Det skal betydelig mer til om noe skal kunne rokke «trøndernes utvalgte» i regjeringskontorene.

Politikerne elsker habilitetsdiskusjoner for tiden. Jusprofessorene Eivind Smith og Jan Fridthjof Bernt vil ikke være med på at Giske har brutt noen habilitetsregler i forbindelse med å lansere kandidater til styret, men at han befinner seg i grenseland. Giske er godt kjent i grenseland. Han trår ikke feil i formaliteter, men han driver sterkere politiske styring enn de fleste våger å prøve seg på. Det er en blindvei å følge habilitetssporet i denne saken. Det ender kun med slag i løse luften.

Flåthen inn

Når det gjelder Kongsberg Våpenfabrikk, har Giske bedrevet en eierstyring som er ganske vanlig i næringslivet. LO-leder Roar Flåthen ble sparket ut av styret av Ansgar Gabrielsen i 2003. I forbindelse med siste generalforsamling fikk nominasjonskomiteen beskjed om at Giske ønsket Roar Flåthen inn i styret igjen. Planen var ikke å ha styrevalg i vår, så nominasjonskomiteene løste det ved å gi Flåthen en plass som varamedlem. Valgkomiteens leder sutrer ikke over at Giske presset dem. De forholder seg til at et selskap må gjøre som en majoritetseier ber om. Verre er det ikke. Nominasjonskomiteens oppgave er å sørge for at alle eiere blir fornøyd.

Nå slike saker dukker opp, står det alltid klar en jurist for å gå inn i rollen som «kriseprodusent». Professor Beate Sjåfjell ved Universitet i Oslo sier til Dagsavisen at «Giske kan ha brutt loven dersom forsøket på å sikre Flåthen styrevervet skulle være en økonomisk belønning av LO-lederen» Hvor tar hun det fra? Det er nærmest på nivå med at noen mener Giske er så propell i alt han foretar seg at han bør sjekkes for doping.

Mediene bør spare oss for jurister som snakker i hypoteser og bidrar til at saker antar dimensjoner det ikke er grunnlag for. Jurister bør uttale seg på bakgrunn av fakta, ikke opptre som spekulanter om motiver og hva slags lover som kan komme til anvendelse «dersom, så fremt, i fall»

Trond Giske har stilt seg lagelig til for hogg. Det er opposisjonen oppgave å gå løs på ham fra ulike kanter med ulike våpen. Giske har ikke brutt noen lover, han har ikke satt seg ut over noen retningslinjer. Han driver politikkm men blir for ivrig til å få «trøndervenner» inn i viktige posisjoner. Det er uklokt.

Trond Giske er et råskinn til å styre. Han er en dyktig næringsminister, men han taper på å gi opposisjonen stadig flere grunner til å hevde at det er nettverk og partibok som teller der Ap sitter med ansvaret. Om det er sant? Det er ikke bare trøndere og folk med Ap-bakgrunn har oppnevner, når rett skal være rett.