De forsiktiges kontrollredsel

I sin forklaring til 22. juli-kommisjonen sier tidligere PST-sjef, Janne Kristiansen, at PST er preget av en forsiktighetskultur. I rapporten skriver kommisjonen at «organisasjon preges av redsel for kritikk, blant annet som følge av at de lå med «brukket rygg» i 1996. Mange av de samme medarbeiderne er der fremdeles. Hun synes det er bekymringsfullt at EOS legger seg opp i etterforskningssaker, eksempelvis kamerabruk i en kjellerbod som fikk kritikk». Kristiansen sier rett ut at den måten EOS-rapportene (Stortingets for kontrollutvalg for etterretnings-, overvåknings- og sikkerhetstjeneste) offentliggjøres på, er problematisk.

Det virket som om Janne Kristiansen var opptatt av å gjøre noe med denne kulturen. Det var på ingen måte forsiktighet som preget henne som frontfigur for de hemmelige tjenestene. Hun disket opp med en friskhet i sine offentlige uttalelser som vi ikke var vant med fra den kanten. Da Gjenopptakelseskommisjonen konkluderte med at de ikke var grunnlag for å hevde at det var jukset med bevis i saken mot Treholt, kvitterte Kristiansen med å forlange en unnskyldning fra de som hadde hevdet dette. PST, den gang POT, driver da ikke med slikt. Det måtte alle vite. Bare å tenke tanken var en uhyrlighet. Det var det Kristiansen kommuniserte. Seinere slo EOS-utvalget fast at Arne Treholt og hans families rettigheter var blitt krenket på det groveste ved at han var blitt utsatt for ulovlig romavlytting, husransakelse og videoovervåkning.

– Utvalgets rapport har kun historisk interesse, svarte Kristiansen da. Og til spørsmålet om han familie fortjener en beklages, svarte hun: – Hva hans kone fortjener, det tror jeg kanskje Arne Treholt er den første til å måtte beklage.

Kristiansen ville være en tøffing på egen etats vegne. Det samme inntrykket etterlot hun i andre tilfeller. Det ble usedvanlig da hun skulle kommentere Anders Behring Breivik. Da sa hun at ikke en gang Stasi kunne ha oppdaget ham. «Skal vi oppdage slike, måtte de hatt en «chip» inne i hodet». Størst rabalder vekket uttalelsen om at Breivik hadde «et perfekt arisk utseende og at Hitler ville hatt plakater av ham».

Disse uttalelsene måtte hun seinere beklage. Janne Kristiansen ble hard presset som PST-sjef da det ble kjent at Behring Breiviks navn var duket opp på en liste over folk som hadde handlet i utlandet med et firma som solgte kjemikalier som kunne brukes til å fremstille en bombe. Listen var utarbeidet av Global Shield nettopp for at de hemmelige tjenestene i europeiske land skulle kunne ha mulighet til å sjekke opp personer som står på listen.

Kristiansen surret med å forklare hvordan denne saken ble behandlet. Saken var at verken Breivik eller andre på denne listen ble sjekket ut. De sto nemlig ikke på listen over de man hadde en «kontrollsak på».

PST har tatt selvkritikk for at de ikke klarte å stoppe Breivik. Men ingen vet hva de har tatt selvkritikk for. De syntes bare det var på sin plass å gjøre det. I realiteten mener PST at de ikke hadde hatt muligheten til å stoppe Breivik. Nåværende regelverk gir ikke muligheter for det. Når kulturen dessuten er preget av forsiktighet og redsel for å gjøre noe EOS-utvalget kan kritisere dem for, blir det enda mer forståelig at PST ikke kunne ha foretatt seg mer for å stoppe Breivik. Kultur styrer adferd sterkere enn vi er klar over.

22. juli-kommisjonen lar heller ikke PST slippe unna. De mener en bedre arbeidsmetodikk kunne ha gitt andre resultater. Man kan selvsagt aldri vite. Av det 22. juli-kommisjonen bringer til torgs, virker kritikken mot PST minst velbegrunnet. Den preges av etterpåklokskap.

Det Kristiansen sier, er det grunn til merke seg. Den samme påpekningen kommer fra mange kanter. Når kontrollvirksomheten intensiveres, dyrker en fram en forsiktighetskultur. Når man er i tvil om hva man har mandat til å gjøre, gjelder det å velge det en er sikker på en ikke vil få kritikk for.

For noen tiår siden, tok etterretningstjenesten seg til rette og lot seg involvere i ulovlig overvåkning. Nå virker seg om pendelen har svingt i motsatt retning.

Statlige etater er barn av sin tid. Nå er det mer kontroll, mer tilsyn, mer detaljerte regler, rapportering og dokumentasjon på hver minste ting som gjelder. Det preger tydeligvis PST. På det punktet har nok Janne Kristiansen helt rett.