Vanvittige advokatlønninger
Landets ledende forretningsadvokater fortviler over måten de blir fremstilt på i de offentlige skattelistene, skiver Dagens Næringsliv (DN). Dette er jo rørende. Stakkars advokater, liksom. Vi har knapt hørt om noe det er mindre grunn til å fortvile over.
Når listen over hva landets best betalte forretningsadvokater tjener, er det som om vi må gni oss i øynene for å forvisse oss om at vi ikke blingser. DN fortalte i går at de 500 partnerne i de store advokatfirmaene i fjor økte inntekten sin med 17 prosent. Det alene er ille og grunn til å spørre hvordan det er mulig. Flere av advokatene har en inntekt på rundt 30 millioner kroner. 40 av dem tjener mer enn 15 millioner kroner.
Det som bekymret advokatene er ikke deres vanvittige lønninger. De er såpass høye på seg selv at de mener de fortjener det. De syter over at det virker som om de betaler for lite skatt. Systemet i advokatbransjen er slik at eierne, partnerne, får vanlig lønn på diverse millioner. Selskapet går gjerne med millionoverskudd, og det meste av dette deles ut til partnerne. Både selskapet og partnerne skal selvsagt betale skatt. Den skattetekniske måten dette gjøres på fører til at det ikke blir samsvar mellom samlet inntekt og innbetalt skatt. Ut fra skattelistene virker det som om advokater med 20-30 millioner i inntekt bare betaler 20-30 prosents skatt. I virkeligheten betaler de opp mot 50 prosents skatt. Det var da godt å høre. Og inntektene er heller ikke så høye som det kan virke som fordi det er bruttotall en opererer med. Den er i realiteten flere millioner lavere. Det var også godt å høre.
Ellers får vi bare ønske advokatene lykke til med å leve med denne fortvilelsen. Skattemyndighetene sier de ikke vil endre på måten det gjøres på. Da vil det oppstå andre skjevheter, sier de.
Nå har heldigvis foreningen en talsmann som kan bekymre seg offentlig. Leder av Advokatforeningen, Erik Keiserud, mener ligningstallene kan gå ut over advokatenes omdømme.
– Vi opplever fokuset på de høyest lønnede forretningsadvokatene som negativt for bransjen, sier Keiserud til DN.
Hvis advokatbransjen plages av dårlig omdømme på grunn av de skyhøye lønningene, bør en heller gjøre noe med lønnivået enn å klage på oppsettet av ligningen.
I fjor eller året før klaget advokatbransjen over at både lønn og partnerutbytte ble slått sammen. Vi måte huske på at de drev en bedrift og at det fulgte stort ansvar og usikkerhet med det. Saken er at det er særdeles liten risiko med å drive advokatvirksomhet. Kundene er der hele tiden, selv om det kan gå litt i bølgedaler.
Forklaringen på det er at advokatene tyner markedet så godt det lar seg gjøre. De skrur opp timeprisen ustanselig og finner nye måter å begrunne de økte prisene på. De store firmaene har eksperter på smale områder. På en høflig måte får de kundene til å tro at det beste er nok å betale skjorte av seg for å få råd og utredninger fra de svindyre ekspertene
Det er lov å hente maksimalt ut av et marked. Men da kan en spare seg sutring over at noen oppfatter en som grådige og at omdømmet blir noe frynsete. Det ser det ut til at advokatene lever alleles utmerket med.
Et tankekors er det ellers at staten som er så opptatt av for høye lederlønninger, gladelig bruker de svindyre advokatene.