Jonas Gahr Støre er regjeringens sterkeste kort. Han får de høyeste terningkastene, på kort tid har han skaffet seg en internasjonal posisjon få andre norske utenriksministre har klart, han er lansert som Jens Stoltenbergs etterfølger og han har ord på seg for å være glitrende dyktig. Støre har styrke og retning, samtidig har han vist evne til å forene motsetninger og få med seg SV på en politikk flertallet i partiet er imot.
Det var et solid flertall i Norske Skogs bedriftsforsamling som støttet styrets forslag om å avvikle en av maskinene ved Follum fabrikker og legge ned en fabrikk i Korea og en i Tsjekkia. Det betyr at 130 ansatte ved Follum mister jobben.
Det er gode grunner til at LO har kritisert den opsjonspraksisen som ble etablert i næringslivet på nittitallet og fremover til for få år siden. LO gikk inn i debatten med en sterk moralsk patos, og de rødgrønne lovet før valget at de skulle sette en stopper for opsjonshysteriet og store fallskjermer. Den første som ble ofret på de rødgrønnes nysnekrete opsjons- og fallskjermalter var Johan Fr. Odfjell. Han hadde sagt ja til å bli ny styreleder i Statoil. Så begynte mediene å skrive om hans etterlønnsavtale. Det endte med at han ble gjort uspiselig.
Det skal et selvbilde betydelig større enn gjennomsnittet til for å føle seg forfulgt av statsministeren og påstå at man blir gjort til en samfunnsfiende. Men slik har Stein Erik Hagen det med følelsene sine. Og han snakker ut i Dagens Næringsliv.
Bakgrunnen er Jens Stoltenbergs uttalelser i forbindelse med budsjettdrøftingene på Thorbjørnrud, der han ifølge VG i går lovet at regjeringen skulle «ta» de rikeste. Når en leser Hagens reaksjoner skulle en tro at regjeringen hadde bestemt seg for å sende en flokk torpedoer mot dem.
Det er lov å angre seg. Kanskje hadde det vært bedre om Norske Skog hadde konsentrert seg om å ta imot tømmeret fra de norske skogeierne og ikke belånt seg opp til pipa for å bli blant verdens største papirprodusenter. Men gjort er gjort. Spørsmålet er hvordan man nå kommer seg ut av krisen. Ledelse og styre er klare: Det er ved å legge ned en av maskinene ved Follum fabrikker, en fabrikk i Korea og en i Tsjekkia. Nå har vi fått en opphetet diskusjon, ikke om selskapet skal avvikle hundrevis av arbeidsplasser i Korea og Tsjekkia, men langt færre på Hønefoss.
- Mange synes at rederne har sutret når det gjelder rederiskatten, sier den nyvalgte rederipresidenten Elisabeth Grieg til Aftenposten. Det skal være sant og visst. I fjor vant Rederiforbundet suverent prisen «Årets klagesang». Nå kunne Grieg, som enkelte andre representanter for interesseorganisasjonen, forsøkt å forklare at det har bygget på misforståelser, at de egentlig ikke har ment å klage, bare peke på det faktum av osv … osv. Det gjør hun heldigvis ikke. Hun akter rett og slett å slutte å klage.
Rapporten fra mannspanelet er en studie i hva det er politisk korrekt å mene for tiden. Politikk handler til vanligvis om å si ja til noe og nei til noe annet, å forene motstridende interesser og finne levelige kompromisser der ulike hensyn tørner mot hverandre. Det som kjennetegner de politisk korrekte meningene er at de utstyres med en harmoniserende argumentasjon. Det er liksom ikke noe problem. Det er selvsagt. Det er bare slik det må være fordi de er slik de som fremsetter meningene ønsker det skal være.
I dag langer finansminister Kristin Halvorsen ut mot Frp som hun mener oppfordrer til grov økonomisk kriminalitet
Utenriksminister Jonas Gahr Støre har ansatt Morten Wetland, som han har kjent i 19 år, som ny FN-ambassadør. I VG i dag går Siv Jensen til frontalangrep på Støre for å ha ansatt en nær venn. Avisen kan fortelle at de to var nære gjester i hverandres 40-årsdager. Støre var på privat besøk i ambassadørboligen da Morten Wetland var ambassadør i Berlin. 1 2005 arrangerte de to sammen med reklameguru Kjetil Try femtiårsdag for forfatter Roy Jacobsen.