Sirkus Stordalen

Det var et solid flertall i Norske Skogs bedriftsforsamling som støttet styrets forslag om å avvikle en av maskinene ved Follum fabrikker og legge ned en fabrikk i Korea og en i Tsjekkia. Det betyr at 130 ansatte ved Follum mister jobben.

Men like før bedriftsforsamlingen avsluttet møtet i går kveld, dukket Petter Stordal opp. Nei da, det er ikke sikkert at de ansatte ved Follum vil miste jobbene sine, sa han. Han, det vil si Unionen som eier 6 prosent av Norske Skog, lovet å kjempe for dem. Er de bare de norske arbeiderne han er opptatt av eller drar han nå til Tsjekkia? Vil han redde alt og alle?

- Det var galt å legge ned Union. Det er galt å redusere på Follum. Det er ikke kapasiteten som må reduseres, men gjelden, sier Stordalen. Han frykter kua dør mens gresset gror, hva nå det skal bety. Situasjonen for denne bransjen er at det er gress nok, for mange kyr, men for lite etterspørsel etter det kyrne har å tilby.

Stordalen er en kremmer i sinn og sjel. At han forstår seg på butikk og hoteller, er det ingen som er i tvil om. Men vet han, Øystein Stray Spetalen og Ove Gusevik som har gått sammen i Unionen, bedre hva som skal til for å få Norske Skog på rett kjøl enn ledelse, styre og bedriftsforsamling? Skogeierne er tungt representert i bedriftsforsamlingen. Det er ingen som heller vil opprettholde kapasiteten i Norge enn dem. De mener styrets strategi er den riktige. Derfor ryker en maskin på Follum.

I dag sier styreleder Kim Wahl at de vil vurdere å selge en fabrikk i Australia og New Zealand. - Det har vi sagt hele tiden, kan Stordalen og kompani si. Men det at styret og ledelsen i Norsk Skog ikke har sagt noe om det, betyr ikke at de er imot det. Det dummeste en kan gjøre når en vil selge en virksomhet, er å sørge for at det blir kjent at styret har vedtatt at et salg skal gjennomføres uavhengig av pris. Med sitt kjør mot styret for at de skal velge salg fremfor redusert kapasitet, har Unionen brakt Norske Skog inn i dårlig salgsposisjon.

Når et selskap har likviditetsproblemer, er det temmelig elementært å vurdere om man skal selge deler av virksomheten. I de fleste tilfeller vil det være en god strategi dersom man får en god pris. Papirbransjen preges av overkapasitet og dårlig lønnsomhet. Det er ikke bare Norske Skog som sliter og som må redusere produksjon og bemanning. I denne situasjonen er det vanskelig å få en god pris. En kan ikke på forhånd vite om det er lønnsomt å selge fabrikken i Australia og New Zealand. Det avhenger av hvilken pris en kan oppnå.

Nå bør Petter Stordalen og Unionen roe seg ned. De er ikke verdensmestre i papirproduksjon. De vil ha to representanter i styret. Hvorfor det? Man skriker seg da ikke til en styreplass. 6 prosent eierandel kvalifiserer knapt til representasjon i styret. Men det kan være klokt å ta en Union-kritiker med i styret. Da er det i styret diskusjonen kan foregå og ikke i mediene.

Øystein Stray Spetalen har tapt noen hundre millioner på sin investering i Norske Skog. Det er surt. Han retter i dag flengende kritikk mot ledelsen. Etter kostnadssprekken i Brasil har han ikke lenger tillit til konsernsjef Christian Rynning-Tønnessen, muligens heller ikke til Kim Wahl. Slik oppfatter vi det, selv om han ikke sier det direkte. Det er klart tilliten i markedet til Rynning-Tønnesen har fått et knekk. Styret vil finne ut av hva som har skjedd. Ingen konsernsjefer sitter trygt i et selskap i økonomisk krise. Styret kommer til å skifte ut Rynning-Tønnesen dersom det avdekkes alvorlige feil i Brasil eller han ikke klarer å leverer bedre resultater. Mend et er for tidlig å forskuttere Rynning-Tønnesens avgang. Unionen bør nå legge ned stridsøksen. Eiere, styre og ledelse bør søke å samle seg om en strategi som bringer selskapet ut av krisen. Styrelederens opplysning om at de vil vurdere å selge deler av virksomheten er bør kunne bidra til det. Petter Stordalen bør slutte å snakke om at beslutningen om å avvikle en av maskinene på Follum kanskje blir omgjort. Det skaper bare mer støy og sprer falske forhåpninger blant de ansatte. Når en beslutning er fattet, skal den gjennomføres raskt og effektivt. Stordalen vet at det må en ny bedriftsforsamling, et nytt styre og en ny konsernsjef på plass før en beslutning om nedleggelse kan gjennomføres. Hvis Unionen tror om seg selv at de har fått «frelserstatus» blant Norsk Skogs aksjonærer, er vi redd de har handlet i eventyrenes verden.