Sykehus-ustyrlighet

Er det legene eller er det politikerne som er problemet når det gjelder styringen av landets sykehus? De siste ukene har den ene politikerne stått fram som mer styringskåt enn den andre. Alle vil at budsjetter skal holdes og at det må få konsekvenser når det ikke skjer. En konsekvens av skriver Aftenposten om i dag. Helseforetakene i Norge regner med å svi av over 800 millioner kroner på å betale renter til staten og norske banker i 2008. Det tilsvarer 5500 hofteoperasjoner av den dyreste typen.Helseminister Sylvia Brustad la i Stortinget skylden på helseforetakene på at budsjettene ikke ble holdt. Det var i alle fall ikke hennes feil. Tidligere Ap-statsråd, Kjell Opseth, blir oppgitt av å høre på Brustad. Han mener hun gjør det stikk motsatte, stikker kjepper i hjulene på sykehus som forsøker å spare penger. Opseth sier til Bergens Tidende at statsråden ikke etterlever helsereformen og at de driver med for mye fjernstyring. Derfor trakk han seg fra styret i Helse Førde for en måned siden. Dråpen som fikk begeret til å flyte over, var at de ikke fikk spare inn 7 millioner kroner ved å legge ned fem senger i Florø. Hvis man ikke har den slags fullmakter, er det ikke noe poeng å sitte i et styre, sier Opseth. En tidligere styreleder i et lokalt helseforetak som vil være anonym, sier statsråden driver overstyring og skaper et håpløst rollerot.Arild Kvaløy (Sp) som nå er sparket ut av styret i Helse Stavanger mener styremedlemmer opptrer som gisler.- Det er å holde voksne mennesker for narr, og det finnes ikke takhøyde for uenighet, sier han til Bergens Tidende. Sylvia Brustad er mer "hands on" det som skjer i Sykehus-Norge enn det helseforetaksreformen forutsetter. Det han sammenheng med at de rødgrønne ønsker mer styring, særlig av hensyn til distriktene. Men den styringen som utøves bidrar ikke alltid til at budsjettene holdes. Det er blant annet knyttet til Soria Moria-erklæringen som slår fast at den nåværende sykehusstrukturen skal opprettholdes. Hvert eneste år, kan legene behandle flere. I liten grad finnes det en policy for hva legene skal prioritere og nedprioritere. Legene først og fremst pasientenes interesser. Legene ser muligheten for å gi medisinsk hjelp. Det er den største kostnadsdriveren. Når det er snakk om nedskjæringer, sier legene ofte det som er sant, at det vil gå ut over pasientene. Ved de store sykehusene har en del leger også faglige interesser av å få holde på med spesielle pasientgrupper. Det blir ikke bedre sykehusstyring med å øke antallet politikere i styrene rundt omkring. Er det noe politikere er dårlig til, er det å ta tøffe avgjørelser som kan gi redusert velgeroppslutning. Det blir virkelig kaos om sykehusene skal tilbakeføres til fylkene slik enkelte tar til orde for. Her kommer Jens Stoltenberg til å sette foten ned. Hvis målet er kostnadskontroll, taler det for sentralisering. Det betyr at helseministeren og politikerne på Stortinget faktisk må ta ansvaret for driften av sykehusene.Sp og SV vil endre sykehusreformen. Det er ikke godt å vite hva de ønsker seg istedenfor. KrF mener også det. Det er for lite politikk og for mye butikk, sier Laila Dåvøy til Klassekampen. Da er det finansieringssystemet hun tenker på. Det kan godt være det er bedre å innføre mer planøkonomi i styringen av sykehusene. Tidligere helseminister Dagfinn Høybråten er blant dem som vil ha mindre stykkprisfinansiering. Noen har også tatt til orde for at helseforetakene ikke bør drives som om de var bedrifter. I dag opererer sykehusene med avskrivninger i regnskapene. Det gir vitterlig et mer presist bilde av situasjonen enn om man droppet det. Det skjerper styrenes ansvar for å se helheten. Det løser ingen ting å gå tilbake til gammel modell. Vi må fastholde at økonomien i sykehusene kan bli bedre om politikeren gjør det de minst er villig til, fatter upopulære avgjørelser. Det betyr nedleggelse av en del lokalsykehus og at hvem og hva som ikke skal prioriteres med hensyn til behandling gjøres klart.