næringspolitikk

Arbeiderpartiet vil ha en mye mer aktiv næringspolitikk enn det regjeringen står for. Ved dette valget blir næringspolitikk viktigere enn på lenge, ifølge Ap.

I Norge er det noe negativt ved det å være selger. Det må det bli en slutt på, hvis vi skal klare å bli bedre på entreprenørskap, mener professor Torger Reve.

Et godt utgangspunkt er ikke nok. Det er behov for kraftfull, koordinert innsats på flere områder. Vi har et godt, norsk ord for dette: «Skippertak».

Håkon Haugli etterlyser norske «månelandinger» og tydelige satsingsområder i sine innovasjonspolitiske råd til regjeringen.

Det Norsk Industri frykter mest av alt etter stortingsvalget er at SV skal få en hånd på rattet i skattepolitikken og at Senterpartiet får noe som helst gjennomslag for sin EØS-skepsis.

Med knappe fire måneder til valget, er de politiske kniver i ferd med å bli slipt. Mye tyder på et rødgrønt flertall. Men hvis det blir resultatet: Hvilken politikk får vi da på viktige områder som skatt, EØS og næringsvennlighet? spør Stein Lier-Hansen.

I Perspektivmeldingen er det ett poeng de fleste politikere sier seg enig i: Norge må omstilles. Likevel ligger Norge etter Sverige og Danmark på de store innovasjonsrangeringene. Har vi vondt i viljen?

En god klimapolitikk reduserer utslipp, samtidig som den tiltrekker investeringer i norsk lavutslippsindustri. Men det gir ikke mening å ha samme avgiftsregime for privatbilisme og eksportindustri.

Å skape 150.000 nye arbeidsplasser og et par hundre milliarder i nye inntekter krever nye virkemidler, skriver Trygve Tamburstuen.

Statlig eierskap er konkurransevridende og kan skremme bort utenlandske investorer fra Norge. Dessuten trenger det private næringslivet sterkere muskler etter korona, og da bør man slippe å måtte konkurrere med staten.