− Norge må omstilles. Men vi har ikke lyst

Administrerende direktør i NHO-organisasjonen Abelia, som organiserer de fleste teknologibedriftene i Norge, mener at vi bør ta lave plasseringer på globale rangeringer over innovasjonsevne mye mer på alvor enn det som hittil har vært tilfellet her i landet.

− Norge må omstilles. Men det virker som om vi ikke har lyst, sier Øystein Eriksen Søreide

Scorer dårlig

Norge scorer jevnt over mye dårligere på internasjonale innovasjonsrageringer enn våre naboland. For en ukes tid siden kom den siste i rekken, Bloombergs årlige «Innovation Index 2021»: Der havner Norge på en 15. plass. Sverige kommer på 5. plass, Danmark på 6. og Finland på en 8. plass på Bloombergs rangering av innovasjonsevnen blant verdens land.  

Forskningsrådet har i sin såkalte Indikatorrapport fra høsten 2020 samlet flere disse rangeringene, og sett nærmere på Norges plassering på dem. Der framkommer det at vi gjennomgående scorer dårligere enn våre nordiske naboer. Årsaken til dette blir gjerne unnskyldt med metodiske utfordringer som ikke tar opp i seg den «ekte» innovasjonskraften i Norge. Blant annet blir vår sterke posisjon som råvareeksportør (olje, gass, fisk) brukt som forklaring, da råvareeksport sjelden gir noe fortrinn på disse indeksene.

Det holder ikke, mener Abelia-direktør Øystein Eriksen Søreide.

− Dette kan vi ikke slå oss til ro med og være fornøyde med, sier han. Søreide understreker at han ser poenget med at enkeltmålinger ikke tar høyde for råvareproduksjon, men han mener like vel Norge har noen utfordringer vi ikke lenger kan overse.

− Disse innovasjonsmålingene overlapper mye med de årlige omstillingsbarometeret vi lager i Abelia. Og utfordringene som trekkes fram gjerne de samme. Dette med råvareavhengigheten er en slik utfordring. Norge må omstilles. Og vi har et godt stykke igjen, mener Abelia-sjefen.

Noen tydelige utfordringer

Søreide er tydelig på at vi gjør mye bra her i landet. Men det er ifølge ham flere nødvendige satsinger som går for tregt og som blir for spinkle. Særlig når det kommer til å skape noe nytt å leve av.

Abelias siste omstillingsbarometer ble presentert sist høst. I korte trekk er de gode og dårlige nyheten derfra som følger:  

På plussiden:

• Det er blitt lagt bedre til rette for entreprenørskap og nyskaping her i landet.

• Det er blitt brukt noe mer ressurser på forskning og utvikling de siste årene.

• Digitaliseringen har skutt fart, særlig i offentlig sektor, men også i det private. Her har koronakrisen bidratt i positiv retning.

Utfordringene:

• Norge henger etter på kompetanse – både spiss og bred. Vi produserer relativt sett færre master- og doktorgrads-kandidater enn andre land i Europa. Også når det gjelder breddekompetanse har vi en større andel med lav utdanning enn i mange andre land.

• Vi er fortsatt for dårlige til å samarbeide. Det gjelder både internt i næringslivet og mellom næringslivet og akademia.

• IKT-sektoren vokser ikke nok som andel av økonomien og av eksporten. Teknologiutviklingen går dermed for tregt.

− Det siste punktet kan forklares med at oljesektoren fortsatt er så sterk i Norge, og at det derfor er vanskeligere for andre sektorer å ta en større andel av økonomien. Men jeg mener like vel det går for tregt, kommenterer Søreide, som mener det kan bli farlig dersom politikere og næringsliv ikke tar innover seg at oljeinntektene snart vil falle betydelig. Både markedet og det grønne skiftet vil bidra til det.

Motivasjonen mangler?

− Oljealderen går mot slutten. Ja, vi skal leve godt av oljen noen år til. Men det er et faktum at i fjor, i koronaåret 2020, så falt verdien av verdens oljeselskap med 25 prosent mens resten av verdens private selskaper økte sin verdi med 14 prosent. Jeg tror ikke vi reelt sett har tatt innover oss at oljealderen nærmer seg slutten, sier Søreide.

− Hvorfor ikke?

− Her tror jeg motivasjonsfaktoren spiller inn. Det kan hende vi rett og slett har det for godt.

− Dette poenget har flere nevnt tidligere. Men det er jo ikke negativt at mange har en bra jobb og lever gode liv?

− Nei, og derfor er dette er et paradoks. Det er faktisk blitt lettere å skape nye bedrifter her i landet. Flere byråkratiske hindringer er fjernet, og det er også blitt lettere å finne finansiering. Like vel går det for tregt. Derfor tror jeg det handler om motivasjon. Vi har ikke lyst. Vi har allerede gode jobber, sier Søreide.

− Kanskje er det blitt for attraktivt å jobbe i det offentlige? spør han, og svarer selv:

− Det er noe med balansen her. Vi får tilbakemeldinger fra våre medlemmer om at det for IKT-fagfolk ofte er mer attraktivt å jobbe i det offentlige. De betaler faktisk bedre, og de private bedriftene blir utkonkurrert på lønn.  

− Vi ser også at store offentlige institusjoner, som NAV, for eksempel, bygger opp store og tunge teknologimiljøer internt. Og dette er jo ikke bare negativt. Det skaper god intern kompetanse, blant annet for anskaffelser. Men det er et paradoks. Vi trenger nye jobber i det private næringslivet, framhever Abelia-sjefen.

Kanskje er det blitt for attraktivt å jobbe i det offentlige?

Offentlige anskaffelser

Staten og kommunene handler varer og tjenester for 560 milliarder kroner hvert år.

− Den kraften er jo mye større enn alle typer offentlige støtteordninger man kan få fra Innovasjon Norge og andre deler av virkemiddelapparatet, påpeker Søreide.

− Jeg vet at regjeringen har laget en guide for hvordan private kan komme inn på dette anskaffelsesmarkedet. Og det er bra. Men her er det mer å hente, mener Abelia-direktøren. Men selv om flere oppdrag for det offentlige vil kunne bidra til å løfte norske teknologibedrifter, er det først og fremst økt kompetanse som nøkkelen til bedre innovasjonsevne, framhever Søreide, og viser til Sør-Korea, som ligger øverst på Blombergs liste over lands innovasjonskraft. Det er landets kraftige satsing på forskning og utvikling som har gitt sørkoreanerne førsteplassen.  

− De satser stort på å erverve seg ny kunnskap. Her henger Norge etter. Det må vi gjøre noe med.

En årsak til at Norge ikke er gode nok på forskning og utvikling, særlig i næringslivet, handler om finansieringen av de private forskningsinstituttene, mener Søreide. I Norge er disse avhengige av selv å selge seg inn til prosjekter, mens de i andre europeiske land har en mye høyere grunnfinansiering fra staten. Det gir større valgfrihet.

Søreide etterlyser også bedre opplegg for skolering og etterutdanning mens folk er i jobb. Kompetanseheving av arbeidsstokken, er et viktig suksesskriterium for å bedre innovasjonsevnen, mener han.

− Dessuten må vi klare å tiltrekke oss mer utenlandsk spisskompetanse og flere utenlandske investorer og gründere som kunne tenke seg å satse her i landet, sier Øystein Eriksen Søreide. For å få det til, mener han reglene om opsjonsbeskatning må endres.

− Det er ofte smalhans økonomisk når nye virksomheter etableres. Derfor bør det bli lettere å belønne ansatte med opsjoner enn det som er tilfellet i dag. Det ville lokket flere kompetente utlendinger til landet, og også gjort det lettere for norske start up-virksomheter, sier Søreide.

Behov for kriseforståelse

Øystein Eriksen Søreide mener det nå haster å komme skikkelig i gang med den omstillingen vi har snakket så lenge om her i landet. Vi må snart slutte å lene oss på oljefondet, mener han.

− Oljefondet dekker jo opp det som mangler på statsbudsjettet. Vi har ikke tilstrekkelig kriseforståelse. Se bare på Perspektivmelingen som ble lagt fram fredag. Den har jo pekt på de samme utfordringene i årevis. Nå må det skje noe, sier Søreide, som håper politikerne vil legge bort den sedvanlige partikrangelen og heller se framover.

− Jeg håper virkelig at kriseforståelsen blir stor nok til at ikke alle vanskelige samtaler i politikken blir avlyst før de blir startet.

− Hvor store offentlige utgifter skal vi ha i fremtiden? Hvor mange kan jobbe i det offentlige? Vi kan ikke doble antallet som jobber i helsevesenet. Det vil ikke gå i hop.  

− Vi må skape flere private arbeidsplasser slik at det blir penger nok i statskassa til å opprettholde velferdssamfunnet vårt. Det er det dette handler om. Da er det et farlig tegn at mer enn halve BNP er basert på offentlige budsjetter, påpeker Søreide.

− Dette er saker som bør bli tema i valgkampen.