Norsk industri trenger nye oppdrag – nye «missions»

2020 var både og-året. Et kriseår for mange, og et år for opptur for andre. På den ene siden opplevde mange å miste jobben og en lang rekke bedrifter stanset nærmest helt opp. Samtidig var 2020 et gjennombruddsår for risikokapital og børsnoteringer.

− Det ble børsnotert flere bedrifter i 2020 enn i noe år siden 2007, sier administrerende direktør i Innovasjon Norge, Håkon Haugli til Dagens Perspektiv.

Tirsdag ettermiddag holdt han Innovasjonstalen 2021, og overleverte Innovasjon Norge et knippe innovasjonspolitiske råd til næringsminister Iselin Nybø.

Skippertak og «missions»

Norge har klart seg mye bedre enn fryktet gjennom pandemien. Det er også Hauglis utgangspunkt i Innovasjonstalen. Men selv med et godt utgangspunkt, mener Innovasjon Norge-sjefen at det er nødvendig med et godt gammeldags «skippertak» i nærings- og innovasjonspolitikken.

− De mange børsnoteringene er et resultat av et svært lavt rentenivå. Det er usikkert hvor mange av nyetableringene som overlever, påpeker Haugli.

Så behovet for å ta grep er etter hans mening absolutt til stede. Og regjeringen får følgende fire råd av i årets innovasjonstale:

• Å ta et skippertak for store investeringer i grønn industri ved å etablere en norsk, grønn investeringsplattform.

• Å styrke det apparatet som finner de virkelig store eksportmulighetene.

• Å investere mer i digital kompetanse.

• Å innføre «missions» i Norge.

Grønn investeringsplattform

Det bør etableres en investeringsplattform som kan koble og koordinere statlig, privat og utenlandsk kapital til investeringer i ny, grønn og bærekraftig teknologi, mener Haugli.

− Mange av virkemidlene finnes allerede. I tillegg til oss i Innovasjon Norge har vi for eksempel både Nysnø og Invest i Nord. Men vi mangler et koordinerende ledd, sier han.

Ifølge Haugli er potensialet stort. Et eksempel: I dag finnes det planer om å etablere fire ulike batterifabrikker i Norge. Det vil kunne gi opp mot 250.000 nye arbeidsplasser fram mot 2030. Det betyr omtrent 30.000 hvert år.

Bakteppet for dette rådet, er en bekymring for at Norge er i ferd med å sakke akterut i konkurransen, også sammenlignet med våre naboland. I Europa har flere land etablert slike investeringsplattformer for å mobilisere og kople privat og offentlig, nasjonal og internasjonal risikokapital.

− Målet med en norsk investeringsplattform må være å utløse privat kapital og investeringer for å få prosjekter til å vokse, fra pilot til demonstrasjon og videre til industriell skala, sier Haugli, som mener det er naturlig at Innovasjon Norge får et koordinerende ansvar for en slik plattform.

Det hjelper ikke å ha fortrinn hvis ikke verden trenger dem

Mer strategiske eksportsatsinger

− Vi trenger flere eksportkontrakter, sier Håkon Haugli. – Det er eneste måten å øke eksporten på. Han mener vi bruker mye tid på å fortelle hverandre hva vi er gode på i Norge, men mindre tid til å finne ut hva verden trenger fra oss.

− Vi må bli bedre til å finne ut hvor og hvordan etterspørselen er. Det hjelper ikke å ha fortrinn hvis ikke verden trenger dem.

− Hva trenger verden da?

− Frankrike og Spania, og flere, trenger havvind. Tyskland og flere land i Asia trenger hydrogen. En rekke land etterspør mer sjømat, og mange vil ha bærekraftige bygg.

− Poenget er at vi må finne de store markedene, der flere norske aktører kan jobbe sammen for å få tilgang. Det er det som vil gi oss en merverdi som monner.

Haugli mener at det forholdsvis ferske Eksportstrategirådet må få en rolle i dette arbeidet. Så må man trekke inn ulike næringsklynger og virkemiddelapparatet, som Innovasjon Norge selv.

− Dette krever bred mobilisering for å få til. Vi ser ikke etterspørselen godt nok, men starter vanligvis våre satsinger med å spørre oss selv om hva vi er gode på. Vi mener å se at norske bedrifter underinvesterer i salg og markedsføring. Vi må bli bedre selgere, sier Håkon Haugli, og er med det på linje med professor Torger Reve, som mener Norge «mangler kremmere». 

Digitalisering

Selvsagt er et av rådene til regjeringen «å investere mer i digital kompetanse». Også Håkon Haugli trekker fram den «sjokkdigitaliseringen» mange virksomheter har blitt utsatt for under pandemien. Vi liker å tro at vi er veldig langt framme når det gjelder IKT og digitalisering i Norge. Men Haugli er litt festbrems her også:

− Ja, vi har sett et løft under korona. Men faktum er at vi her i Norge ikke er så gode på å ta i bruk avansert teknologi, som kunstig intelligens. Her ligger vi etter mange land, og vi har en stor jobb å gjøre. Vi har et behov for mer digital spisskompetanse i en rekke bransjer.

Så blir det en politisk diskusjon om hva som skal være våre månelandinger

Foto

Eksempel på norsk innovasjon: I Batnfjordsøra opplever gründerne av No Fence at beitedyr over hele verden går med GPS-bjellen deres rundt halsen. (Skermdump/Innovasjon Norge)

«Mission − not impossible»

− Vi må målrette innsatsen i innovasjons- og næringspolitikken for å skape nye markeder for norske virksomheter, sier Håkon Haugli.

Derfor foreslår han i årets innovasjonstale å innføre «missions» i Norge. Med det mener han målrettede og forhåndsdefinerte «innovasjonsoppdrag» innen ulike bransjer og sektorer.

− Dette høres ut som at staten skal plukke vinnerne?

− Nja. Dette er ikke noe nytt. Kennedy brukte begrepet da han i sin tid erklærte at USA innen ti år skulle lande et menneske på månen. Poenget er å skape helt nye markeder. Hva som skal bli «vår månelanding» er jo ikke gitt. Men vi har klart det før. Med elferger, sier Haugli.

Han mener etableringen av en rekke nye elferger langs norskekysten er et resultat av et slags «mission». Ingen ville investert i nye elferger uten muligheter for lading på kaia. Og ingen ville etabler en ladestasjon på en fergekai uten å ha kunder til den.

− Denne satsingen hadde aldri gått uten at flere aktører deltok i satsingen og hadde en helhetlig inngang til det. Suksessen med el-ferger ble drevet frem av klimaambisiøse fylkeskommuner og innovative verft.

− Men da mener du at innovasjon skal drives fram av statlige prioriteringer?

− Nei. Jeg mener vi trenger mer utfordringsdrevet innovasjon. Og dette er en type innovasjon vi vil se mer av. Her må flere aktører bidra. Vi må bruke hele bredden i norsk næringsliv.

− Så blir det en politisk diskusjon om hva som skal være våre månelandinger, sier Håkon Haugli.

− Politikk, ja. Tror du politikerne vil være opptatt av innovasjon og næringspolitikk i den kommende valgkampen?

− Ja, det tror jeg. Pandemien har vist hvor fort ting kan endre seg. Vanligvis har næringspolitikken vært lite debattert i valgkampen, men næringspolitikk og innovasjon handler jo om arbeidsplasser. Og også om distriktspolitikk. I Norge bor det folk i hele landet, og innovasjon og utvikling skjer over alt. Vi har kunstig intelligens i fiskeoppdrett og roboter i de fleste norske fjøs.

Ifølge Håkon Haugli og Innovasjon Norge trenger Norge ny storindustri som kan «ta over» når oljebransjen når pensjonsalderen.  

− Småbedrifter og tjenestesektoren er veldig viktig for Norge. Men vi trenger stor industri som gir høye verdier med det kostnadsnivået vi har i Norge, sier Innovasjon Norge-sjefen.