Staten, den er grei

− Jeg tror næringspolitikk vil bli viktigere i den kommende valgkampen enn det har vært tidligere. Mye, mye viktigere. Det er så mange store utfordringer som ligger foran oss, sier næringspolitisk talsperson i Arbeiderpartiet, Terje Aasland.

− Hva blir den viktigste næringspolitiske saken i valgkampen for dere?

− Arbeid til alle vil alltid være den viktigste næringspolitiske saken for Arbeiderpartiet. Både før og etter valget.

− Ok. Men hvis du skal plukke ut de tre viktigste punktene i Arbeiderpartiets næringspolitikk?

− Vi ønsker en mer aktiv næringspolitikk enn den høyreregjeringen fører i dag. Det betyr for det første at staten skal bruke hele verktøykassen i større grad enn i dag. Særlig innen kapitaltilførsel, aktivt eierskap, offentlige anskaffelser og regelverksutvikling ser vi at staten kan gjøre mer, særlig for virksomheter der Norge har store konkurransefortrinn.

− For det andre mener vi det er behov for å styrke den norske modellen. Trygge arbeidsfolk gir næringslivet et konkurransefortrinn, og bedrer omstillingsevnen og produktiviteten. Til slutt er det helt avgjørende at vi sikrer at klimapolitikken og næringspolitikken henger sammen, slik at vi bruker mulighetene i det grønne skiftet til å skape jobber og muligheter i hele landet.

Eksport med statlig ryggstøtte

Foto

− Jeg tror næringspolitikk vil bli viktigere i den kommende valgkampen enn det har vært tidligere, sier næringspolitisk talsperson i Arbeiderpartiet, Terje Aasland. (Foto: Torstein Bøe / NTB)

− Hvordan kan politikk bidra til å fremme eksport og vekst i form av flere større selskaper og flere arbeidsplasser?

−  Arbeiderpartiet har foreslått at staten skal bidra med kapital til skalering og kommersialisering av virksomheter, særlig innen nye næringer. En forutsetning for slik kapitaltilførsel er at det bidrar til å utløse private investeringer. Norske eksportfinansieringsordninger er dessuten mindre konkurransedyktige enn tilsvarende ordninger i landene rundt oss. Her mener vi staten bør gå inn med større risikoavlastning, sikre at flere omfattes av støtten, og ikke minst at vi jobber mer helhetlig og målrettet for å fremme norske bedrifter i utlandet.

− EØS-avtalen er jo til blant annet for eksportens skyld, men det er flere partier «på din side» i politikken som nå vil endre eller gå ut av den?

− Det er uaktuelt for oss å gå inn i en diskusjon om EØS-avtalen. De som tror særhandelsavtaler med ulike land er et bedre alternativ, kan jo bare se på den nye handelsavtalen med Storbritannia.  − Den avtalen viser hvor viktig EØS-avtalen er. Så fort du går bort fra prinsippet om felles særordninger som er innarbeidet i EØS-avtalen, må alt forhandles om, og vi må både gi og ta. Det blir både mer komplisert og det blir dyrere.

Moderat økning, men …

− Formuesskatten får ofte «skylda» for at det blir dyrere for nordmenn å investere og satse i Norge enn for utlendinger (som slipper formuesskatt).

− Den viktigste begrunnelsen for formueskatten er at vi skal sikre et samfunn med små forskjeller og høy grad av tillit. Det er også et av våre aller fremste konkurransefortrinn. Så kan det nok være grensetilfeller, men i alt mener vi skatten treffer relativt godt med tanke på sitt hovedformål.

− Arbeiderpartiet vil at færre skal betale formueskatt, men at de med de største formuene skal betale noe mer. I sum vil dette bety en liten økning, sier Aasland, og legger til:

− Formuesskatt er jo et middel for å unngå nullskatteytere, samt for omfordeling. Vi har ikke funnet andre, gode løsner for dette. Og det er jo litt rart at regjeringen ikke har fjernet denne skatten som de er så veldig motstandere av etter åtte år i posisjon. Kanskje det kommer av at de trenger pengene?

Vi ønsker en mer aktiv næringspolitikk enn den høyreregjeringen fører i dag

− Vi mener at færre skal betale formuesskatt, men de med mest skal betale mer. Blant annet foreslår vi et noe økt bunnfradrag noe sammen med en moderat økning. Selskapsskatten har vi imidlertid sagt at skal ligge fast de neste fire årene.

− Forutsigbarhet og stabilitet er viktig for oss. Vi står på var tilnærming i skattepolitikken. Det vil ikke komme store endringer her.

− Bør andre næringer enn oljebransjen som legger beslag på naturressursene, slik som for eksempel lakseoppdrett, beskattes hardere?

− Vi mener det er viktig at lokalsamfunn får en større del av verdiskapingen som skjer lokalt. Nå er det kommet på plass en produksjonsavgift for oppdretten, og regjeringen har lagt frem et forslag om en ny skatt for landbasert vind. Slike ordninger er viktige for at fellesskapet skal få en andel av verdiskapingen, og at lokalsamfunnet skal få noe igjen for å stille arealer til disposisjon.

Kablene har tjent oss godt

− Norge er en kraftnasjon, og nye kabler for energi strekkes til Europa og industrien skal elektrifisertes. Noen mener dette vil gi dyrere strøm. Er 10 prosent dyrere strøm for forbrukere en grei pris å betale for elektrifisering av industrien og videre satsing på eksport av strøm?

− De kablene vi har tjener oss godt. Når det blåser i Tyskland og er tomme magasiner i Norge, kan vi kjøpe billigere kraft enn vi ellers kunne ha produsert selv.

− Så jeg er ikke nødvendigvis enig i at utlandskabler har vært negativt for norske forbrukere historisk. Men nå er det bygget flere nye kabler de siste årene. Arbeiderpartiet fikk i Stortinget gjennomslag for at det ikke skal bygges flere utlandskabler, før vi har evaluert effektene av de kablene vi allerede har bygget. Vårt hovedmål er hele tiden at strøm skal være billigst mulig for norske forbrukere og norsk industri, og det skal videreutvikles som et viktig konkurransefortrinn.

Pris på utslipp

− Når (omtrent) ser dere for dere at det at det grønne skiftet er gjennomført og oljevirksomheten slik vi kjenner den i dag er avviklet?

− Det viktigste for oss er at vi når målene vi har satt oss for kutt i klimagassutslipp. Første etappe er å klare 55 prosent kutt innen 2030. Så vil vi utvikle, ikke avvikle petroleumsnæringen. Det betyr for det første at vi ser at det vil være behov for olje og gass også fremover. Hvor lenge vil eksempelvis avhenge av om bransjen lykkes med karbonfangst og -lagring. For det andre trenger vi de kunnskapsmiljøene og verdikjedene næringen har bygget over mange tiår til å utvikle de nye fremtidsnæringene.

− Og hvordan og i hvor stor grad bør regjering/storting bidra til å påvirke en redusert aktivitet? Eller bør markedet «ta seg av dette»?

− Vår viktigste oppgave er å sette en pris på utslipp, som bidrar til at vi når målene. Der er et bredt flertall på Stortinget enige. Men i motsetningen til høyresiden mener vi også det vil være behov for at staten inngår forpliktende klimapartnerskap med næringer som i liten grad har mulighet til å omstille seg og som er svært sårbare blant annet med tanke på internasjonal konkurranse, for eksempel som følge av umoden teknologi.

− Bør sokkelen elektrifiseres raskt? Eller bør vi vente, og heller satse på en rask utbygging av havvind?

− Vi har klare ambisjoner for videre elektrifisering av nye og eksisterende felt. Samtidig er det viktig at vi sikrer tilstrekkelig fornybar kraft til ny og eksisterende industri på fastlandet. Elektrifiseringen av sokkelen skal i størst mulig grad skje med havvind eller annen fornybar strøm produsert på sokkelen. Jeg oppfatter imidlertid at vi er langt mer ambisiøse på tempo i denne utviklingen, enn det regjeringen er. Da trenger det heller ikke være en motsetning mellom en rask elektrifisering, basert på produksjon til havs.

Mer aktiv stat

− Hvor mye bør staten involvere seg i nye industri-/næringslivsprosjekter, som for eksempel havvind, batterifabrikker, hydrogensatsing etc? Bør staten være en finansiell partner, eller kun «legge forholdende til rette med konsesjoner, skattepolitikk, etc?

− Arbeiderpartiet vil bruke hele statens verktøykasse for å legge til rette for nye industri- og næringslivsprosjekter, og mener staten kan ta en langt mer offensiv rolle enn i dag. Vi har tatt til orde for at staten i større grad enn i dag går inn som en finansiell partner, lagt frem forslag om at staten skal tilrettelegge og utvikle industritomter, og ta et tydeligere ansvar for at næringslivet har tilgang på nødvendig infrastruktur der og når det trengs.

Så ser jeg for meg at staten kan være med å utvikle nye næringer, der vi kan bidra gjennom å være en tydelig, langsiktig industriell eier

− Staten bør «plukke vinnere», som det heter?

− Det er liten tvil om at staten i større grad bør målrette innsats og ressurser mot de næringene der vi har størst forutsetninger for å lykkes. Det handler imidlertid ikke om at staten skal «plukke vinnere», men at vi sikrer å ha konkurransedyktige ordninger der det er aller viktigst. I dag bærer virkemidlene som skal hjelpe bedrifter med å vokse preg av å være uoversiktlige, lite tilgjengelige og for generelle til å virkelig treffe. Da taper vi i den knallharde internasjonale konkurransen om å få disse næringene, bedriftene og jobbene til Norge.

− Så dere vi ha (enda) mer statlig eierskap?

− Ja, mer statlig eierskap kan være aktuelt. Men vi har et pragmatisk forhold til dette. Det som er viktig er at staten har eierskap i de mest strategiske virksomhetene.

− Så ser jeg for meg at staten kan være med å utvikle nye næringer, der vi kan bidra gjennom å være en tydelig, langsiktig industriell eier.

− Men vi ønsker først og fremst er å gi private muligheter til å investere med mindre risiko. Det er jo dyrere å få lån til å investere i Norge enn i utandet. DnB er i realiteten den eneste banken som kan gi industrielle lån, og de er mest opptatt av olje- og gass-sektoren. Vi vil bygge ut virkemidlene, slik at staten kan være en partner for private, for industri og næringsliv. Vi ønsker å legge til rette for industrivekst og økt eksport.

− En utfordring er saksbehandlingstid, for eksempel i kommunene. Hvis en stor aktør vil bygge for eksempel en batterifabrikk et egnet sted i Norge, må saksgangen gå raskt og smidig. Hvis det tar for lang tid, finner investorene et annet land og etablere seg i.

− Siva kunne for eksempel hatt som oppgave å klargjøre areal for ny industri. Det gjelder å ta i bruk hele verktøykassa, sier Aasland, og konkluderer:  

− At staten er en tilrettelegger og partner er totalt fraværende nå. Regjeringen ville jo demontere Siva − men fikk heldigvis ikke flertall.

Muligheter i helseindustri

− Beredskap og tilgang på medisiner og utstyr har vært en del av «koronadebatten». Bør staten investere for at vi skal starte produksjon av vaksiner og/eller andre typer medisiner i Norge?

− Arbeiderpartiet er positive til at staten aktivt bidrar til at vi får på plass produksjon av vaksiner, og foreslo allerede i fjor vår i Stortinget at staten bør ta en slik rolle. Den gangen var dessverre høyresiden skarpt imot. Nå ser det imidlertid ut til at det kan bli bredere enighet om at dette er noe vi trenger for å trygge egen beredskap. Jeg vil også legge til at helseindustrien er en stor næringsmulighet for Norge, som kan skape flere arbeidsplasser i fremtiden om vi innretter virkemidlene på en god måte, sier Terje Aasland, og gjentar sitt hovedbudskap:

− Vi må eksportere mer, vi trenger å skape nye jobber, vi må skape flere verdier og vi må omstille for et grønt skifte. Alt for å opprettholde velferdsstaten.

− Men tror du det er mulig å få med seg både Sp og SV på den politikken en dere foreskriver, dersom det blir rødgrønt flertall etter valget?

− Alt dette handler om å føre en mer aktiv næringspolitikk. Jeg opplever at Arbeiderpartiet, SV og Sp alle er enige i hovedlinjene i næringspolitikken, og at vi trenger en mer aktiv stat. Jeg mener det er mye større enighet om dette på rødgrønn enn på borgerlig side.