Teppefall for industrien med SVs skattepolitikk

Stein Lier-Hansen er adm. dir. , Norsk Industri.

SYNSPUNKT. I festtaler har norske politikere lett for å skryte av hvor viktig næringsliv og eksportindustri er. Det er fint å ha dem verbalt med på laget. Det trenger industrien.

Men – skulle skattepolitikken til SV få noe som minner om et gjennomslag i en rødgrønn regjering, er det teppefall for investeringer, satsing og det som gir penger i kassen til velferds-Norge.

Jeg har sagt det før, men gjentar det like fullt: Norge kan ikke holde seg med spesial- og særskatter som gjør det vanskeligere og dyrere å drive konkurranseutsatt industri her i landet enn i land det er naturlig å sammenligne seg med.

En god dag for alle

Den dagen det politiske Norge erkjenner det, vil være en god dag for oss alle. Ikke minst for norsk verdiskaping og sysselsetting.

Vi klarte å nedkjempe forslaget om en egen grunnrenteskatt på oppdrettsnæringen. Men det var ikke lett og vi vet at tilhengerne av grunnrenteskatt vaker fortsatt i sivet.

Vi har ingen som helst garanti for at et rødgrønt flertall på Stortinget ikke vil ta opp igjen forslaget, godt hjulpet av sosialøkonomer uten bakkekontakt. Dem finnes det mange av her i landet.

Erna Solbergs regjering har holdt skattene på et fornuftig nivå igjennom åtte år, med ett unntak: Erna skulle selvsagt ha fjernet formuesskatten i sin helhet da hun presenterte sitt første statsbudsjett. De svenske sosialdemokratene klarte å fjerne formuesskatten, hvorfor norske borgerlige politikere sliter så mye med å få den bort, må først og fremst tilskrives misunnelsen som politisk drivkraft.

LES MER

• Stein Lier Hansen til Dagens Perspektiv: Vil røyke ut skattepolitikken fra Ap

Skatten vår

La oss tenke igjennom dette: En skatt som diskriminerer norsk eierskap, er det rimelig? Du kan være fransk eller tysk eller chilensk og ha et ønske om å investere i Norge. Da blir du ønsket velkommen med åpne armer. Men er du norsk, er du først og fremst et skatteobjekt for norske politikere. Da skal det betales formuesskatt, på toppen av alle andre skatter og avgifter.

For noen år siden var det en åpning for at også deler av Ap- og LO-ledelsen var villig til å tenke nytt om formuesskatten. Men den døren er lukket, skattedebatten er blitt skremmende ideologisk, ikke en praktisk tilnærming til hva Norge trenger av skatteinntekter og hvor vi skal hente dem fra.

Ap vil øke skattene, SV vil øke skattene mye mer enn Ap. Hvem er det som har et problem?

Svaret er: Lønnstakere, pensjonister, men først og fremst de som har en tanke om å skape arbeidsplasser, vekst og velstand med utgangspunkt i en forretningside som de vil realisere her i landet.

Vi krever svar

Jeg kan love at vi i Norsk Industri vil bruke enhver anledning vi får i valgkampen, til å stille politikerne ubehagelige spørsmål, spørsmål de ugjerne vil ha avklart før valget.

Jeg kan også fastslå at vi skal bore hardt også når det gjelder EØS. Norsk eksportindustri tåler ikke at det oppstår uro og usikkerhet rundt avtalen.

Vi vet at Arbeiderpartiet og Høyre gjerne vil beholde/utvikle EØS-avtalen. Men så vel Frp som SV/Senterpartiet er upålitelige. Deres gjentatte mas om en illusorisk «selvråderett», risikerer å velte avtalen.

Det er å spille hasard med norsk velferd og norske arbeidsplasser.

I årevis har vi sett hvordan rekrutteringen til politikk blir smalere og smalere. Nå er det nesten bare broilere som kommer opp og frem. De er kjennetegnet av at de har så godt som ingen erfaring fra arbeidslivet. I alle fall ikke fra privat sektor.

Det er å spille hasard med norsk velferd og norske arbeidsplasser

Staten – størst i verden

Det er et stort problem for politikken at det har blitt slik. Men det er potensielt et større problem for det norske samfunn.

Forholdsmessig er den norske staten den største og rikeste i verden. Statsselskapene dominerer på Børsen. Noen gjør det bra, andre mindre bra. Bonuser til ledelsen utbetales, nærmest uansett resultat og selv om man for eksempel har fått 400 millioner kroner i bot.

Forut for høstens stortingsvalg, hører vi også at det finnes politikere som mener at de er best når det gjelder å plukke vinnersektorer og bransjer som skal kunne gjøre det ekstra godt i fremtiden.

Det er nesten ikke til å tro, men her har vi altså skaffet oss et knippe politikere med ubegrenset tro på eget intellekt, samtidig som skandaler og milliardoverskridelser dukker opp både i Oslo og nasjonen.

Jeg setter pris på at staten og det politiske Norge er med på å legge til rette for at norsk industri kan fortsette å vokse, inn i det grønne skiftet og inn i en fremtid der vi må tenke og agere annerledes enn vi gjør i dag. Men la det bli med det.

Hvis rammeverket er i orden, skatt, EØS, og kostnader for øvrig, så er industrien fullt ut i stand til å skape fremtiden selv.