Når politikere kommer med et utspill for eksempel i form av en ny lov eller forskrift, kan en velge å snakke om bakgrunnen og hva en vil oppnå. Det er det som regel lett å få oppslutning om. De som rammes av en lov eller tiltak, er naturligvis opptatt av hvilken virkning en lov vil ha for dem. De vil ha klar beskjed. Aktørene kan gjerne gi støtte til målet, men reservere seg mot tiltaket.
Det kom ikke mye nytt ut av partilederdebatten på TV2 i går, bortsett fra at Knut Arild Hareide gikk lengre enn tidligere med å gjøre det klart at KrF ikke ser for seg at det de ender opp i regjering med Frp. KrF vil imidlertid heller ha Erna Solberg enn Jens Stoltenberg som statsminister. Venstre ligger på samme linje. I begge partiene er det nok de heller vil delta i en regjering enn å operere som et støtteparti.
Jens Stoltenberg og Sigbjørn Johnsen mener de har den medisinen som virker for Norge. I dag legger Johnsen fram det reviderte nasjonalbudsjettet der hovedgrepet er å kutte i bruken av oljepenger. I forhold til budsjettet som er vedtatt, kuttes det med seks milliarder. Det betyr at det legges opp til at vi i år skal bruke 16 milliarder mindre enn det handlingsregelen tilsier.
Klimameldingen er blitt utsatt fire ganger. Grunnen er ikke at dette politikkområdet er så fryktelig mer komplisert enn andre områder. Grunnen er at de rødgrønne har vært rykende uenige. Striden har stått om to tredjedeler av kuttene skal tas her hjemme for å nå målene eller om vi i større grad skal satse på å betale for klimakutt andre steder. SV har stått knallhardt på at det skal kuttes to tredjedeler her hjemme.
Utenriksdepartementet har bevilget seks millioner kroner til en stiftelse hvor en venn av Jonas Gahr Støre, Felix Henry Tschudi, er styreleder, skriver Dagbladet. Støre fikk ikke vurdert sin habilitet og det skjedde ingen utlysing av prosjektmidler til formålet før støtten ble delt ut.
Da Aps landsmøte sa nei til EUs tredje postdirektiv, var det utvilsomt en strek i regningen for ledelsen i Ap. De hadde ikke fulgt godt nok med i timen, eller rettere sagt, det som skjedde i deres eget parti. Ledelsen stolte på at partiet ville følge deres linje. De undervurderte effekten av at det ble drevet et systematisk arbeid for å skaffe flertall for å legge ned veto mot direktivet.
I dag samles toppene i de nordiske sosialdemokratiske partiene og fagbevegelsen (Samak) til årsmøte utenfor Stockholm. Forsamlingen preges av situasjonen for Sosialdemokratene i Sverige. Etter at de borgerlige har styrt Sverige i over en periode, burde sosialdemokratene hatt en oppslutning på minst 40 prosent. Nå ligger meningsmålingene på 20-tallet. Det har fint lite å gjøre med at den forrige partilederen, Håkan Juholt, ikke traff planken. Problemet er at sosialdemokratene er i utakt med velgerne.
Det er temmelig udramatisk for en politiker eller leder å si at man tar selvkritikk på noe. For Trond Giske er det mer en måte å vise styrke på. Det var ingen ydmyk minister som sto på Stortingets talerstol i går. Det er å ta for sterkt i når Dagbladet på lederplass snakkerom en «halvflat Giske». Etter at en sak har vakt så mye oppstuss, tar det seg dårlig ut at en ansvarlig statsråd står fram og sier: «Jeg gjorde alt rett.
Det var en arbeidsulykke at Aps landsmøte påla regjeringen å nedlegge veto mot innføring av EUs postdirektiv. Dette er en liten sak, og den blir mindre for hver dag som går. For det blir mindre post og færre som er ansatt i posten. Den omstillingen som må skje, vil komme uavhengig av EU-direktivet. Jonas Gahr Støre har vært i Brussel og argumentert for noe som han er i mot. Det er mulig han fikk litt medfølelse hos EU-byråkratene. At det kan skje arbeidsulykker, har man forståelse for i EU.
At mediene beskriver en virkelighet som de det gjelder ikke kjenner seg igjen i, er ikke noe nytt. De som vil være aktører i det offentlige rom må lære seg å leve med det. Det er ikke samsvar mellom selvbilde, mediebilde og virkelighetsbilde. Det som er spesielt er at et medium insisterer på at det mediebildet de skaper er det sanne bildet når aktørene og alle andre medier fremholder et annet virkelighetsbilde.