Giskes manøver
Det er temmelig udramatisk for en politiker eller leder å si at man tar selvkritikk på noe. For Trond Giske er det mer en måte å vise styrke på. Det var ingen ydmyk minister som sto på Stortingets talerstol i går. Det er å ta for sterkt i når Dagbladet på lederplass snakkerom en «halvflat Giske». Etter at en sak har vakt så mye oppstuss, tar det seg dårlig ut at en ansvarlig statsråd står fram og sier: «Jeg gjorde alt rett. Det er ingen ting som kunne vært gjort annerledes». Det er langt bedre å si at dialogen kunne vært bedre, teksten på en SMS kunne vært klarere og at man har noe å lære. Det var ikke noe snev av «angrende synder» over Giske. Han framsto som det han er, en dreven politiker som vet hva han gjør.
Tapt sak
Salget av TV2 er en tapt sak. Tapte saker skal en legge bak seg. En skal i alle fall ikke gi opposisjonen gratispoenger ved å øke konfliktnivået. Derfor unngikk Giske å kritisere Telenors styreleder Harald Norvik. Giske vet også inderlig godt at det er Jens Stoltenberg som er sjefen. Om han er rykende uenig med det Stoltenberg har sagt og gjort i denne saken, vet han tiden nå er inne for bygge ned intern uenighet. Det er meningsløst å øke konfliktnivået innad i regjeringen på en sak som er avgjort.
Dagsavisen skrev denne uken at det var et opprør internt på gang mot Jens Stoltenberg for at han ikke aktivt støtet Giske. Sp og Sv ønsket det. Det er ikke en eneste rødgrønn politiker som har kritisert Giske. Han har også fylkeslederne i partiet med seg – og et flertall av folket. I dag skriver VG at også Anniken Huitfeldt i kulissene engasjerte seg for at LO ikke skulle la A-pressen selge TV2-aksjene.
Opposisjonen forlanger nå å få vite hvilken rolle Jens Stoltenberg har spilt, og de vil vite når Stoltenberg og Giske har snakket sammen og hva de har sagt til hverandre. Glem det. Ikke en gang om medlemmene i Kontroll- og konstitusjonskomiteen står på hodet, vil de få vite hvor ofte og når en statsråd snakker med statsministeren og hva de sier til hverandre. Komiteen kan heller ikke forvente at de får ut referater fra de møter Giske har hatt med Telenor.
Norvik toner ned
Harald Norvik opptrådte som litt av en friskus på sin pressekonferanse forrige fredag der han belærte Trond Giske om hvordan han skulle drive eierskapspolitikk. Her var også konsernsjef Jon Fredrik Baksaas med og gjorde seg morsom på Giske bekostning. Det var egentlig ikke en samtale han hadde med Giske. Det var han som snakket til meg, sa han. Herrene Norvik og Baksaas følte nok at de var situasjonen herrer der og da.
Hvis Harald Norvik skal møte i Stortinget, vil han nedtone kritikken mot Giske. Han vil også opptre som statsministeren forventer. Hvis han ikke gjør sitt til å bilegge striden, er hans dager som styreleder talte. Trond Giske sitter trygt. Det er Harald Norvik som sitter utrygt.
Det kommer like lite ut av det kontroll -og konstitusjonskomiteen vil foreta seg, som det kom ut av Giskes redegjørelse i Stortinget i går. Det meste var gammelt nytt og reprise av den debatten vi har hatt den siste uken.
Det som ville vært interessant å diskutere, er hva det betyr at staten er eier. Her ser det ut til at Jens Stoltenberg og Høyre er enige. Det skal bety fint lite. Trond Giske vil noe mer og har bred støtte. Men uenigheten innad i den rødgrønne leir, har de ingen interesse av å hente fram i en sak som er over.
Det man i Ap har merket seg, er at Trond Giske vil mer med statlig eierskap enn Jens Stoltenberg. Giske har ingen ting i mot at det blir tydelig for alle og enhver. I Stortinget i går var han også tydelig nok på at han innretter seg etter statsministeren når han må, men ikke før han må. Giske forsøker seg så lenge som mulig med å få gjennomslag for det han mener. Han hører så definitivt hjemme i klassen «dristige politikere». Den som viser dristighet, må regne med kritikk. Men den som intet våger, intet vinner. Og den som våger mye, taper også innimellom. Trond Giske har lidd et tap i møte med Telenor som han ikke har tapt noe som helst på som politiker. Han står fjellstøtt i partiet.