Sosialdemokratiske skremsler

I dag samles toppene i de nordiske sosialdemokratiske partiene og fagbevegelsen (Samak) til årsmøte utenfor Stockholm. Forsamlingen preges av situasjonen for Sosialdemokratene i Sverige. Etter at de borgerlige har styrt Sverige i over en periode, burde sosialdemokratene hatt en oppslutning på minst 40 prosent. Nå ligger meningsmålingene på 20-tallet. Det har fint lite å gjøre med at den forrige partilederen, Håkan Juholt, ikke traff planken. Problemet er at sosialdemokratene er i utakt med velgerne. Juholt maktet ikke å gjøre noe med det. Nå gjør de et nytt forsøk med Stefan Löfven som har lite rikspolitiske erfaring. Til gjengjeld er han fagbevegelsen mann i kropp og sjel.

Det er de som mener at det er fagbevegelsen som må føre «Sossarna» tilbake til nye høyder. Lederen for LO i Sverige, Wanja Lundby-Wedin, sier til Klassekampen at problemet for sosialdemokratene er at de har beveget seg inn mot midten. Hun mener det har ført til at de har mistet troverdigheten som arbeiderparti.

Katastrofevalget

LO-leder Roar Flåthen henger seg på og minner om Aps katastrofevalg i 2001. Da mistet partiet sine røtter.
-Uten LO er Ap sjanseløse, sier Flåthen. Likeså sikkert er det at dersom ikke Ap er i regjering, vil det svekke LOs interesser betydelig. Fagbevegelsen i Norge vil oppleve en regjering av Høyre og Frp som en pest og en plage. Dette blir så vondt at de bør tenke seg vel om før de la være å gi Ap en helhjertet støtte ved valget i 2013.

Når sosialdemokratene gjør det dårlig i Sverige, skyldes det at velgerne ikke synes det representerer morgendagens løsninger. Velgerne forstår at det må endringer til for å bevare mest mulig at det velferdssamfunnet som er bygget opp. De hadde ønsket å slippe de nedskjæringer som de borgerlige har foretatt. Men de har akseptert det, fordi de har sett at det har vært nødvendig.
Ikke en gang de svenske velgerne har tatt skrekken av de borgerliges kuttpolitikk. De norske velgerne opplever en myk og forståelsesfull Erna Solberg som forsøker å skape et inntrykk at Høyre er like opptatt som Ap av å verne om velferdssamfunnet. Jens Stoltenberg på sin side forsøker å få fram at det er et hav av forskjell mellom Høyre og Ap når det kommer til stykket.

For vel en uke siden avviste Jens Stoltenbergs Erna Solberg påstand om de borgerliges økonomiske politikk fungerer bedre enn de rødgrønnes. Stoltenberg mener det blir for upresist å sammenlikne to lands økonomiske politikk når forutsetningene er så pass forskjellige som for Norge og Sverige. Men han er klar på at høyresidens skattepolitikk på sikt vil undergrave den velferdsmodellen vi har utviklet i Norden.

– Vi er nødt til å betale for velferden. Den kommer ikke gratis. Troen på at man kan redusere skattesatsene og likevel få økte skatteinntekter, har vist seg å være feil. Noe av årsaken til gjeldskrisen i Europa er nettopp denne forenklede troen på at lavere skatter kan gi økte skatteinntekter, sier Stoltenberg i følge Dagsavisen.

Arbeidstakeres rettigheter

Stoltenberg legger også til at man angriper den nordiske modellen når en går inn for å svekke arbeidstakernes rettigheter i arbeidsmiljøloven og ved å kritisere deler av det inntektspolitiske samarbeidet. Dette liker LO å høre. Spørsmålet er om dette kun er fagre ord. Det er det striden står om for tiden. LO krever at regjeringen legger ned veto mot EUs vikarbyrådirektiv fordi dette i praksis vil uthule regelen om fast ansettelse. Men det er ikke snakk om at Jens Stoltenberg vil sende Jonas Gahr Støre til Brussel med beskjed om at Norge vil nedlegge veto mot enda et direktiv. Dette vet Roar Flåthen. Han kan ikke bruke storslegga mot regjeringen i denne saken. Det er imidlertid kostnadsfritt å advare med store ord mot at Ap beveger seg mot Høyre. Det kan Stoltenberg kjapt si seg helt enig i.

Jens Stoltenberg vil ikke utfordre LO uten at det er helt nødvendig. Det er det når det gjelder vikarbyrådirektivet. Ellers er det «stø kurs» som gjelder. Stoltenberg satser alt på at velgerne skal oppdage at det er forskjell på Høyre og Ap når valget nærmer seg og han får anledning til å møte Erna Solberg til flere dueller.

Erna Solberg ser ikke ut til å være særlig lysten på å utfordre de rødgrønne på arbeidslivet område. Hun ønsker ikke å gi Ap ekstra poeng eller gi LO grunn til å rope «katastrofe» om de rødgrønne mister makten. Men i denne saken kan hun ikke i det lange løp ligge i hi. Både Venstre, KrF og Frp vil ha den typen oppmykninger i Arbeidsmiljøloven som gir Roar Flåthen grunn til å bruke slegga. Det er slett ikke velgerne synes dette er endringer det er verd å bråke for. Det er mange arbeidstakere som ønsker den økte fleksibilitet som de borgerlige snakker om.