Stoltenbergs forsiktighet

Jens Stoltenberg  og Sigbjørn Johnsen mener de har den medisinen som virker for Norge. I dag legger Johnsen fram det reviderte nasjonalbudsjettet der hovedgrepet er å kutte i bruken av oljepenger. I forhold til budsjettet som er vedtatt, kuttes det med seks milliarder. Det betyr at det legges opp til at vi i år skal bruke 16 milliarder mindre enn det handlingsregelen tilsier.

Norsk økonomi går så bra at regjeringen frykter det skal oppstå press i økonomien. Det betyr økt rente, sterkere krone og svekket konkurranse for tradisjonell norsk eksportindustri. Regjeringen kalkulerer med at den økonomiske utviklingen i Europa etter hvert vil får negative konsekvenser for Norge. Det er grunn til pessimisme, ikke først og fremst på grunn av Hellas. Det som bør bekymre er at Europa ikke får vekst i økonomien. Tall som ble lagt fram i går, viser at framgangen uteblir. Utviklingen er mer negativ enn forutsatt. Det ser ikke ut til at «kuttpolitikken» virker, i alle fall ikke ennå.  

Ut fra det som nå er kjent, er det ingen grunn for opposisjonen å bruke storslegga mot hovedtrekkene i revidert budsjett. En interessante side ved revidert budsjett, er at det viser fram mot neste års statsbudsjett som den nå arbeides med for fullt i departementene. Regjeringen vil tydeligvis holde igjen med hensyn til bruk av oljepenger så lenge det er fare for press i økonomien. Hvis det skulle oppstå en krise tilsvarende finanskrisen, varsler finansministeren at han er klar for å bruke mer penger for å stimulere veksten i økonomien.

I denne situasjonen blir det særdeles krevende å skulle gi klarsignal for å investere flere titalls milliarder til jernbane og bedre veier. Det er skapt forventinger om at det skal skje. Frp og Høyre vil skille mellom drift og investeringer. Sp tenker i samme baner. I følge Sp skal Ap nå være villig til å vurdere dette. Tidligere har Sigbjørn Johnsen og Jens Stoltenberg avvist at det er noe poeng å skille mellom drift og investeringer. Fagøkonomer er uenige. Begge parter har noe rett. Investeringer må selvsagt avskrives. Slik sett belaster de driften. Det argumentet Ap bør bøye seg for, er at det blir langt rimeligere om man kan kutte ned på tiden det tar å planlegge og gjennomføre en utbygging om det foretas en samlet bevilgning.

Dette spørsmålet kommer til å være et av de mest sentrale i den økonomiske debatten framover. Frp skal ha ros for at de har bidratt til at debatten om bruk av oljepenger nå handler om hvor mye en skal investere, ikke om hvor mange gode formål en skal skaffe penger til i det vanlige driftsbudsjettet.

Jens Stoltenberg liker å hente fram den økonomiske situasjonen i Europa som et bakteppe for den gode økonomiske utviklingen i Norge. God styrings av økonomien er et av Stoltenbergs yndlingsargumenter for at de rødgrønne bør styre fortsatt. Jens Stoltenberg er såpass selvsikker at han ikke vegrer seg for å gi råd om hva EU bør foreta seg. I følge Aftenposten anbefaler han å stramme inn, men gradvis og forsvarlig, at Den europeiske sentralbanken fortsette å låne ut penger, pensjonsreformer, mindre byråkrati, svekket stillingsvern i land som i Spania, skattereformer som sikrer større skatteinntekter og økte lønninger og forbruk i Tyskland.

Da EU vedtok sin finanspakt og forpliktet seg til harde kutt i offentlige utgifter, gratulerte Jens Stoltenberg EU for å ha funnet en løsning. Det var etter dette Norge gjorde det klart at vi ville stille nye ca 50 milliarder kroner til disposisjon for Det Internasjonale Pengefondet som igjen vil bidra til å stabilisere situasjonen i Europa.

Det har gått fire måneder siden den tid. Nå sier Stoltenberg noe annet enn han sa for fire måneder siden. Grunnen er at det er tegn som tyder å at EU vil eller må justere kursen. Det er budskapet fra Frankrikes nye president, Francois Hollande som i dag møter Tysklands forbundskansler Angela Merkel. Det virker som om Stoltenberg er mer enig med Hollande enn Merkel. Men sosialisten Hollande står også for en politikk som neppe ville fått Stoltenbergs støtte. I valgkampen lovet Hollande at han ville omgjøre Sarkozys beslutning om å heve pensjonsalderne fra 6o til 62 år.Den slags frieri til velgerne gjør nok Stoltenberg bekymret og tvilende til om Frankrike forstår alvoret i sin egen økonomiske krise.

Jens Stoltenberg har små problemer å stelle med i forhold til de politiske ledere i alle andre land i Europa. Men protesterende bønder og kravstore ansatte i offentlig sektor kan skape betydelig politisk støy framover.