Klimapolitisk seier

Klimameldingen er blitt utsatt fire ganger. Grunnen er ikke at dette politikkområdet er så fryktelig mer komplisert enn andre områder. Grunnen er at de rødgrønne har vært rykende uenige. Striden har stått om to tredjedeler av kuttene skal tas her hjemme for å nå målene eller om vi i større grad skal satse på å betale for klimakutt andre steder. SV har stått knallhardt på at det skal kuttes to tredjedeler her hjemme.

I går kveld kom meldingen om at de rødgrønne er blitt enige. SV har vunnet fram med kravet om to tredjedels kutt innenlands. Det skal en blant annet oppnå ved bygge dobbelt jernbanespor på Østlandet, øke CO2-avgiften, la oljeindustrien betale mer og gi støtte til klimatiltak finansiert gjennom et nytt klimafond som Enova skal styre. Det snakkes om at 25 milliarder kroner skal settes av til dette formålet. I tillegg varsles det en rekke nye tiltak i meldingen som snart legges fram for Stortinget.

SV har innsett at det ikke vil være mulig å kutte utslippet av klimagasser med 30 prosent innen 2020 slik de har gått inn for. Men når målet ligger fast, godtar de en utsettelse. En ting er mål. Noe annet et tiltak. Vi får nok en debatt om de tiltakene regjeringen går inn for, vil kunne bidra til at utslippene her hjemme blir reduserer med to tredjedeler.

Bellona-leder Frederic Hauge er den som går lengst i å kalle klimameldingen en miljøseier. I miljøstiftelsen Zero vil de se helheten før de konkluderer. Det vil garantert være sider ved meldingen som ikke alle deler av miljøbevegelsen vil være fornøyd med.

Klimameldingen gir grunnlag for en fornyet debatt om hvordan vi mest effektivt kan få ned klimautslippene. Når de rødgrønne blitt enige, er spørsmålet om de borgerlige vil makte å framstå samlet. Vil Venstre, kanskje med støtte fra KrF, gå lengre enn regjeringen på tiltakssiden? Vil Høyre lande omtrent der regjeringen har landet? Vil Frp fortsatt gå sin egen vei i klimapolitikken? Eller vil de fire borgerlige partiene forsøke å stå sammen?

Jens Stoltenberg har tydeligvis bestemt seg for å gjøre det han kan for at de rødgrønne skal holde sammen til neste valg. Han kunne brukt denne saken til å oppløse det rødgrønne samarbeidet om han hadde ønsket det. Men klima er ingen god sak for Ap å oppløse regjeringen på. Istedenfor har kompromisskunstneren Stoltenberg lagt seg i selen for å finne en løsning.

Den løsningen som ble presentert i dag kl 9.30, er ikke minst en seier for den nye ledelsen i SV. Flere medier skriver i dag at Bård Vegar Solhjell som har vist handlekraft som ny miljøvernminister. Der Erik Solheim har latt det skure og gå med utsettelser, har Solhjell med støtte av Lysbakken satt foten ned. Han forlangte at Jens Stoltenberg bestemte seg for om de ville ta to tredjedeler av utslippene her hjemme eller ikke. SV gjorde det klart at dette kunne de leve like lite med som oljeboring i Lofoten og Vesterålen.

SV kan nå stå fram og hevde de har vunnet en seier. Ut fra det som nå er kjent, er dette en større seier enn at det ikke er satt i gang oljeboring i Lofoten. Her dreier det seg tross alt kun om en utsettelse.