Det er Angela Merkel og velgerne i Tyskland som avgjør om euroen skal reddes. De vil sannsynligvis velge det som best ivaretar Tysklands økonomiske interesser og heller ta kritikken for at de svikter som redningsmenn, skriver redaktør Magne Lerø.
Angela Merkel er ikke lett skubbe seg på. Hun blir ikke oppfarende av å bli kritisert for den politikken hun står for. Hun nøyer seg med å holde fast på det hun mener. Det var slik de oppfattet henne på G8-møtet i USA i helgen. Der mente alle syv, med unntak av Angela Merkel, at Tyskland må legge bort sitt harde kjør på å kutte kostander og istedenfor bruke penger for å få vekst i økonomien.
Jens Stoltenberg og Sigbjørn Johnsen mener de har den medisinen som virker for Norge. I dag legger Johnsen fram det reviderte nasjonalbudsjettet der hovedgrepet er å kutte i bruken av oljepenger. I forhold til budsjettet som er vedtatt, kuttes det med seks milliarder. Det betyr at det legges opp til at vi i år skal bruke 16 milliarder mindre enn det handlingsregelen tilsier.
Franske sosialister er over seg av begeistring over at Francois Hollande vant over Nicolas Sarkozy. Det er 17 år siden Frankrike hadde en sosialistisk president. Forventningene til Hollande er formidable. Han kommer til å få kjørt seg før han vet ordet av det.
Det er gjort mye bra for å få verdensøkonomien på rett kjøl igjen, konkluderer Det internasjonale pengefondet (IMF) i sin siste rapport. Det går sakte men sikkert framover med verdensøkonomien. Det er usikkerhet knyttet til Kina, men fortsatt er veksten høy. Den er lavere enn den burde ha vært i USA, men man regner da med 1,4 prosents vekst i år og 2 prosent neste år. Storbritannia regner med 0,8 prosent i år og 2 prosent neste år. Det er eurosonen som er problemet.
I dag regner EU med å få på plass de siste formalitetene slik at kriselånet til Hellas på 1300 milliarder euro kan utbetales. De siste dagene har så vel myndighetene i Hellas, EU og Det internasjonale pengefondet vært opptatt av å gratulere hverandre med at eurokrisen er over for denne gang. De mest optimistiske vil ha det til at eurokrisen langt på vei er løst. Andre igjen advarer på det sterkeste mot å tro det.
Da Aps landsmøte sa nei til EUs tredje postdirektiv, var det utvilsomt en strek i regningen for ledelsen i Ap. De hadde ikke fulgt godt nok med i timen, eller rettere sagt, det som skjedde i deres eget parti. Ledelsen stolte på at partiet ville følge deres linje. De undervurderte effekten av at det ble drevet et systematisk arbeid for å skaffe flertall for å legge ned veto mot direktivet.
Politikere og pengefolk verden over puster lettet ut i dag. Seint i går kveld vedtok det greske parlamentet den innsparingspakken som EU, lånegivere og Det internasjonale pengefondet (IMF) har krevd. Dermed har euroen styrket seg, oljeprisen øker og en kan regne med en viss oppgang på børsene. Krisen er over ennå en gang.
I dag vil LO kreve at regjeringen legger ned veto mot vikarbyrådirektivet. Tidligere har LO sagt at de kan akseptere direktivet på visse vilkår. Etter hvert er det blitt klart for fagbevegelsen at regjeringen ikke kan stille betingelser. Direktivet er som det er. Hvis det oppstår tvil om hva direktivet betyr i praksis, vil det være ESA eller EU-domstolen som avgjør det.
«Folket er ikke blitt lurt», sier utenriksminister Jonas Gahr Støre som i går fikk den omfattende «Europautredningen» i hendene. Han mener EØS-avtalen har virket omtrent som forutsatt. EU-motstanderne protesterer og hevder at tilpasningen til EU er sterkere enn de noen sinne hadde kunnet forestille seg. Det tror vi så gjerne. To ganger har et flertall i det norske folk sagt nei til å bli medlem. I 1994 sa folket at Norge fortsatt skulle være et «utenforland» og prioritere selvråderetten.