EU

Fredag la EU-kommisjonen fram en prognose som viser at eurosonen samlet sett vil ha en negativ vekt på 0,6 prosent i 2013. For EU samlet sett viser prognosen en resesjon på 0,3 prosent. Andre har spådd en slik utvikling tidligere, men EU-kommisjonen har holdt fast på at vi vil få en positiv vekst i år. De regner med en vekst på 1,4 prosent neste år. At EU i løpet av et år skal klare å øke veksten med to prosent, er det grunn til må tvile på. EU-kommisjonen har som jobb å være optimistiske.

Det virket som om EU-toppene hadde det like bra i Oslo denne uken som Jeppe på Bjerget hadde det da han våknet opp i Baronens seng. Han trodde ikke det var mulig det han opplevde. Og ganske så visst, det var ikke virkelighet.

Å søke om medlemskap i en organisasjon som preges av kaos og der det meste kan gå galt, er selvsagt uaktuelt. I løpet av et år eller to vet vi hvilket EU vi snakker om. EU kan utvikle seg på en måte som gjør et norsk medlemskap mer aktuelt enn dagens EØS-avtale. I forbindelse med toppmøtet i EU som pågår i disse dager,er det ikke lenger ett, men to EU vi aner konturene av. David Cameron har sagt lenge at EU bør består av eurolandene og de som står utenfor euroen.

Det ser ut til at LO er i ferd med å ødelegge valgkampen for de rødgrønne. Fagforbundet krever nå at arbeidslivsdelen tas ut av EØS-avtalen. Dette blir en hovedsak på LO-kongressen i mai neste år selv om LO-ledelsen ikke har lagt opp til det. Klassekampen har laget en oppsummering av debatten så langt og konkluderer med at EØS-kritikerne har sikret seg halvparten av delegatene til LO-kongressen. EØS-skeptikerne har dessuten vind i seilene.

I dag er det 40 år siden et knapt flertall av velgerne sa nei til EU. Hadde det vært en avstemning om medlemskap i dag, ville rundt tre av fire stemt nei. Det skyldes uroen og usikkerheten knyttet til euroen. I verste fall vil denne krisen sprenge EU i stykker. I beste fall vil EU også løse denne krisen slik de har løst alvorlige kriser tidligere. De mest optimistiske mener EU nå er godt på vei til å komme seg helskinnet gjennom eurokrisen.

Gårsdagen påstås å være en gledens dag i EU. Forfatningsdomstolen i Tyskland gjorde det klart at det ikke er i strid med forfatningen at Tyskland bidrar i EUs permanente krisefond (ESM). EU-kommisjonens president, Josè Manuel Barroso, la fram planene for en ny europeisk bankunion og valget i Nederland ga det resultat at de EU-vennlige beholder makten. Men er det så mye å glede seg over?

Hvis politikere høyt på strå begynner å si rett ut det de faktisk mener, kan litt av hvert komme ut av kontroll. Italias tidligere statsminister, Silvio Berlusconi, skapte stadig skandaler med det han kunne finne på å si. Men politisk sett var det lite å bry seg om. Langt verre er det når nåværende statsminister, Mario Monti, får tyskerne på nakken for det han sier offentlig.