EU uten vekst
Fredag la EU-kommisjonen fram en prognose som viser at eurosonen samlet sett vil ha en negativ vekt på 0,6 prosent i 2013. For EU samlet sett viser prognosen en resesjon på 0,3 prosent. Andre har spådd en slik utvikling tidligere, men EU-kommisjonen har holdt fast på at vi vil få en positiv vekst i år. De regner med en vekst på 1,4 prosent neste år. At EU i løpet av et år skal klare å øke veksten med to prosent, er det grunn til må tvile på. EU-kommisjonen har som jobb å være optimistiske. De må jo tro på den politikken de fører. De satser på at veksten skal komme tilbake etter tøffe kostnadskutt i de landene som har de største økonomiske problemene.
Den samme medisinen har de tro på i Storbritannia, den største økonomien i EU utenom eurosonen. Fredag kveld kom meldingen om at ratingbyrået Moody har nedgradert Storbritannias kredittverdighet. Grunnen er at byrået tror på svak økonomisk vekst framover. Finansminister George Osborne svarte med å si at dette viser at det er enda større grunn til å fortsette den linjen regjeringen følger i den økonomiske politikken. Selv innad i hans eget parti er det de som er begynt å tvile på om den medisinen Osborne har forskrevet for bedre økonomisk helsetilstand er den rette. Labours Ed Miliband gjør seg klar til et stormløp mot regjeringen for den politikken de fører. Labour er i støtet for tiden og har nå 12 prosents større velgeroppslutning enn de konservative.
Keynesianisme
Alternativet til å kutte kostander slik regjeringen i Storbritannia og EU-landene legger opp til, er å stimulere til vekst ved å bruke penger, kort sagt «keynesianisme». Men denne tekningen har lite vind i EU-seilene. Kuttlinjen vant også fram for noen uker siden da EU skulle vedta budsjettet. Da ble det kutt på tre prosent framfor en økning i budsjettet slik EU-kommisjonen hadde gått inn for. EU ønsker mer romsligere budsjetter fordi de da får større muligheter til å initiere vekstfremmende tiltak. David Cameron vant imidlertid budsjettkampen med støtte fra Angela Merkel. Francois Hollande, keynesianismens forsvarer i EU, ble taperen.
Hollande legger ikke skjul på at han er misfornøyd med den økonomiske politikken EU fører. Han besøkte Hellas for vel en uke siden. Der advarte han også mot så sterke kostnadskutt at det ødelegger vekstevnen. Det er for så vidt ikke noe annet enn det Det internasjonale pengefondet (IMF) har sagt.
Hollande vegrer seg mot å bruke øksen i eget land, enda det er gode grunner for at det trengs. Etter at han ble valgt til president, reverserte har flere av sparetiltakene Nicolas Sarkozy hadde fått gjennomført. Det betydde nedsatt pensjonsalder og økte lønninger. Hollandes strategi har vært å øke skattene for bedrifter og de som tjener godt. Så lang har han ikke kommet i mål med løftet om å beskatte inntekter på over ca. 7 millioner kroner i året med 75 prosent. Det har oppstått et spent forhold mellom næringslivet og Hollande. Det er ikke godt å si hvordan det utvikler seg.
Godtar underskudd
Frankrike har problemer med å klare EUs krav om at underskuddet på budsjettet ikke skal være med enn tre prosent av brutto nasjonalproduktet. EU ser ut til å vise en viss forståelse og signalisere at de kan godta et større underskudd dersom det tas grep som kan bedre konkurransesituasjonen. Hadde EU vært sikker på at deres egen kuttmedisin virker aldeles utmerket, kan det være de hadde presset Hollande hardere. Nå lar de Hollande få mer tid til å finne ut av hvordan han vil få Frankrike til å skape vekst i økonomien. Det kan jo være interessant å se om en veksttekning med røtter i sosialistisk, ikke markedsliberalistisk tankegods kan ha noe for seg. Uansett hva som blir resultatet av valget i Italia, vil sannsynligvis regjeringene i Italia og Paris representere en motvekt til Angela Merkel og Brussels økonomiske politikk. For Angela Merkel haster det med å vise at kuttpolitikken gir resultater.