LO mot Ap

I dag vil LO kreve at regjeringen legger ned veto mot vikarbyrådirektivet. Tidligere har LO sagt at de kan akseptere direktivet på visse vilkår. Etter hvert er det blitt klart for fagbevegelsen at regjeringen ikke kan stille betingelser. Direktivet er som det er. Hvis det oppstår tvil om hva direktivet betyr i praksis, vil det være ESA eller EU-domstolen som avgjør det.

Poenget med vikarbyrådirektivet er å sikre vikarer de samme lønns- og arbeidsvilkår som fast ansatte. Vikarer skal ikke være en pariakaste. Fagbevegelsen i Europa støtter direktivet. Men Norge er et annerledes land hvor fagbevegelsen i prinsippet er mot vikarer. De ønsker i alle fall ikke å legge til rette for at det skal bli mer stuerent å ansette vikarer. De vil at arbeidsmiljøloven skal være som den er og frykter at et EU-direktivet vil bety en radikal økning i antallet vikarer i arbeidslivet.  

Fagforbundet er LOs største forbund, og forbundets leder, Jan Davidsen, sier til NTB at vikarbyrådirektivet er en trussel mot det organiserte arbeidslivet.  
Arbeiderpartiets stortingsgruppe sa ja til direktivet for flere måneder siden. Det hjalp ikke Motstanden mot direktivet i fagbevegelsen fortsatte og for et par uker siden måtte regjeringen tåle en politisk streik mot seg.

Bjurstrøm står fast

I denne saken står Ap-ledelsen fast som en påle. Arbeidsminister Hanne Bjustrøm nøyer seg med å ta til etterretning at LO og Ap ikke er enige. Situasjonen er imidlertid i ferd  med å tilspisse seg.  Flere representanter fra LO tar nå til orde for at stortingsrepresentanter som stemmer for direktivet, ikke bør bli renominert  ved valget i 2013.

Man kan gjerne kalle dette en trussel. Trussel som fremsettes i full åpenhet i NRK og som handler om en politisk kamp, er det bare å ta til etterretning. Dette er ikke noe annet enn LO som viser sitt sanne ansikt. De forlanger å få det som de vil. Den som ikke vil danse etter LOs pipe, kan ikke regne med å få danse i det hele tatt. Om LO har et sterk nok posisjon til å straffe ulydige stortingsrepresentanter, er en annen sak.
Tidligere har sentrale LO-representanter sagt klart i fra at de heller ikke vil støtte LO økonomisk dersom de ikke er fornøyd med Aps fagpolitiske program. Det er rene ord for pengene.  LO vil bruke sin makt for å få det som de vil. Det skal ingen være i tvil om.

Maktglade LO

Interessegrupper har makt i vårt samfunn. De fleste påvirker i det skjulte. Det er praktisk talt ingen som opptrer åpenlyst så maktglad som LO gjør. Det er blitt en selvfølge for dem at det kan bruke alle midler for å presse sin vilje igjennom.

LO-leder Roar Flåthen vet at motstanden mot vikardirektivet er en tapt sak. En får aldri Jonas Gahr Støre til å dra til Brussel med reservasjon mot enda et EU-direktiv. En har ennå ikke løst flokene som har oppstått som følge av at regjeringen har lagt ned forbud mot postdirektivet for brev under 200 gram. Postdirektivet er for ubetydningsløst til at det burde være noe å bråke om.  Med vikarbyrådirektivet er det annerledes. Det går rett i kjernen av det EU vil regulere, nemlig fri flyt av arbeidskraft.

Jens Stoltenberg kan regne med at Roar Flåthen forstår at vikarbyrådirektivet er en tapt sak for LO. Men selvsagt må Flåthen spille rollen sin og være i mot. Flåthen er imidlertid sindig nok til ikke å oppildne til nominasjonskamp mot 90 prosent av alle Ap-politikerne.

Hvis LO-folk mener dette direktivet er det viktigste på den politiske arena for tiden, kan de jo be medlemmene sine stemme SV eller Sp. Der er i mot så de holder. Det vil ikke skje. LO-strategene vet at de er mest tjent med å holde seg til Ap. Vikarbyrådirektivet er unntaket på regelen. Reglen er at Ap lar seg presse i saker som LO anser som de viktigste.

Ap og LO har gjensidig nytte av hverandre.  Derfor vil  nok vikarbyråstriden blåse over når det nærmer seg valg i 2013.