eu-direktiver

Da striden om vikarbyrådirektivet raste som verst, forsøkte arbeidstakerne å skape et inntrykk av at dette nærmest var et direktiv for grov utnyttelse av arbeidskraft og at det ville undergrave arbeidstakernes rettigheter. Så feil kan man ta. I dag forteller Stein Lier-Hansen, administrerende direktør i Norsk Industri, til Dagens Næringsliv (DN) at norske virksomheter kan få en økning i timelønnen på 60 prosent når direktivet innføres ved årsskiftet.

I dag vil LO kreve at regjeringen legger ned veto mot vikarbyrådirektivet. Tidligere har LO sagt at de kan akseptere direktivet på visse vilkår. Etter hvert er det blitt klart for fagbevegelsen at regjeringen ikke kan stille betingelser. Direktivet er som det er. Hvis det oppstår tvil om hva direktivet betyr i praksis, vil det være ESA eller EU-domstolen som avgjør det.

Det var en arbeidsulykke at Aps landsmøte påla regjeringen å nedlegge veto mot innføring av EUs postdirektiv. Dette er en liten sak, og den blir mindre for hver dag som går. For det blir mindre post og færre som er ansatt i posten. Den omstillingen som må skje, vil komme uavhengig av EU-direktivet. Jonas Gahr Støre har vært i Brussel og argumentert for noe som han er i mot. Det er mulig han fikk litt medfølelse hos EU-byråkratene. At det kan skje arbeidsulykker, har man forståelse for i EU.

Ledelsen i Ap anser nok landsmøtets nei til EUs postdirektiv som et arbeidsuhell. De oppdaget for seint hvor godt forankret motstanden var blitt i fagbevegelsen og etter hvert rundt om i fylkeslagene. Ledelsen i Ap maktet å lirke på plass det omstridte tjenestedirektivet. Det betyr ikke at motstanden mot den tenkning som ligger til grunn for direktivet, har dunstet bort i fagbevegelsen og blant de rødgrønne. Det er en voksende skepsis mot hva slags konsekvenser diverse EU-direktiv kan få for det norske arbeidsmarkedet.