EU-direktivskrekk blant rødgrønne

Ledelsen i Ap anser nok landsmøtets nei til EUs postdirektiv som et arbeidsuhell. De oppdaget for seint hvor godt forankret motstanden var blitt i fagbevegelsen og etter hvert rundt om i fylkeslagene. Ledelsen i Ap maktet å lirke på plass det omstridte tjenestedirektivet. Det betyr ikke at motstanden mot den tenkning som ligger til grunn for direktivet, har dunstet bort i fagbevegelsen og blant de rødgrønne. Det er en voksende skepsis mot hva slags konsekvenser diverse EU-direktiv kan få for det norske arbeidsmarkedet. Postdirektivet ble et symbolsak, en moden frukt som kunne plukkes. Det var på tide med en markering av at det går en grense for hva Norge vil akseptere.

I går var Jonas Gahr Støre i Brussel for å gi beskjed om at Norge er rede til å legge ned et veto mot postdirektivet. Han sa det, men likte det ikke. I EU er de godt trent til å motta den slags budskap. Det er i første omgang et signal om at den diplomatiske EU-kverna kan begynne å male. Man setter ikke saken på spissen og reiser hjem. Det er det EU-leder Hemning Olaussen mener Støre burde gjort. Olaussen vil klappe begeistret i hendene om Norge klarer å provosere fram en reaksjon fra EU på et veto-nei.

Kanskje ja

Istedenfor kommer Støre hjem og sier ifølge Dagens Næringsliv at han ikke kan utelukke at Norge likevel kommer til å godta EUs omstridte postdirektiv. Han mener han har en plikt til å søke løsninger med EU før et veto. Så hvis det blir slik at EU garanterer at det ikke er noe problem med lik porto over hele landet og levering alle steder seks dager i uken, hva er da problemet? Direktivet slår fast at i prinsippet skal det være fri konkurranse om brev under 50 gram. Men hvis Post- og teletilsynet i praksis kan lage regler som sikrer seg mot at et privat selskap ikke kan skumme fløten ved kun å distribuere post i storbyene, da kan da ikke dette direktivet være verre enn alle de andre direktivene Norge har sagt ja og amen til?

Nå er det Støre som har ballen. Han kommer til å bruke lang tid og bevege seg på gummisåler. Det kan være lurt, for i bakgrunnen lurer direktiver som kan skape betraktelig mer trøbbel enn postdirektivet. Lørdag var leder i Fellesforbundet, Arve Bakke, ute i Klassekampen med noe som blir oppfattet som en utilslørt trussel. Hvis ikke regjeringen kommer opp med garantier om at reglene om vikarbruk ikke svekkes, dropper Fellesforbundet 1,6 millioner i støtte til de rødgrønnes valgkamp i 2013.

EUs vikarbyrådirektiv baserer seg på at vikarbyråer skal aksepteres på lik linje med andre arbeidsgivere og at innleide medarbeidere skal sikres samme lønn som fast ansatte. Planen er at det skal implementeres i løpet av 2011. Litt forsinkelse godtar en nok.

Løsarbeidersamfunnet

Fellesforbundet frykter løsarbeidersamfunnet. Utviklingen i EU er at antallet fast ansatte synker og at andelen midlertidig ansatte, gjerne innleid gjennom bemanningsbyråer, øker. Arve Bakke vil kjempe for fast ansettelse og hele stillinger. Han tror dette blir betraktelig vanskeligere med vikarbyrådirektivet. Derfor vil han innen landsmøtet i høst ha garantier fra regjeringen om at reglene for når det er tillatt å leie inn vikarer, ikke blir endret. De tillitsvalgte vil ha styring med vikarbruken. Det holder ikke at regjeringen sender et brev der de «antar at det ikke vil skje endringer i dagens lovverk». De vil ha garantier for at EU-domstolen, EFTA, ESA og hvem det nå skulle være, ikke vil foreta seg noe som helst for å svekke norske ordninger og tariffavtaler. Hvis ikke kan Fellesforbundets landsmøte ende med et krav om veto mot vikarbyrådirektivet.

Hvis LO og landsmøtet setter seg på bakbeina i denne saken, er det duket for en skikkelig EU-kamp. De garantier som Fellesforbundet krever, er praktisk talt umulig for regjeringen å gi. Støre kan ikke komme til EFTA-domstolen med en kopi av hovedavtalen og tariffavtalen til Fellesforbundet og få den til å stemple «ok». EU jobber ikke slik. Disse avtalene er å forstå som en dynamisk prosess der man må løse tvister underveis framfor å gi garantier om alt mulig på forhånd.

Fagbevegelsen har bestemt seg for å gå til kamp mot vikarbyråene. Det er slik de forsøker å utnytte avsløringene rundt Adecco. De krever sterkere satsing på fast ansatte i hel stilling. Problemet er at dette ikke samsvarer med arbeidsgivers behov for arbeidskraft. Derfor øker vikarbruken også hos oss.

Vikarbyråer er en så pass stor bransje at EU vil kreve at de samme reglene skal gjelde hos oss som i EU for øvrig. På dette området får ikke Norge være er annerledesland.