EU

Warren Buffet, en av verdens rikeste og mest suksessrike investorer, herjer med Republikanerne for deres aversjon mot skatt og bedre kontroll med finansverdenen.  I fjor fikk han stor oppmerksomhet for sin uttalelse om at det var merkelig at sekretæren hans skulle betale mer skatt enn ham selv. Nå har den 81 år gamle forretningsmagnaten kastet seg inn på Barack Obamas side i den politiske kampen mot landets rikfolk. Han mener de rikeste må betale mer for å finansiere offentlige forpliktelser.

Det var en arbeidsulykke at Aps landsmøte påla regjeringen å nedlegge veto mot innføring av EUs postdirektiv. Dette er en liten sak, og den blir mindre for hver dag som går. For det blir mindre post og færre som er ansatt i posten. Den omstillingen som må skje, vil komme uavhengig av EU-direktivet. Jonas Gahr Støre har vært i Brussel og argumentert for noe som han er i mot. Det er mulig han fikk litt medfølelse hos EU-byråkratene. At det kan skje arbeidsulykker, har man forståelse for i EU.

Det hadde vært ille om tusenvis av klimaaktivister, statsledere og diplomater hadde forlatt Durban uten en avtale. Det ville bragt klimaengasjementet i verden ned mot frysepunktet. Man lykkes med å føre videre Kyoto-avtalen, og alle land er med på at det skal inngås en ny klimaavtale innen 2015 som skal gjelde fra 2020. Det betyr at verken USA, Kina, India eller andre store utslippsland vil melde seg ut av prosessen. Det mest sannsynlige er at det blir en avtale om fire år, men ingen aner hvordan en slik avtale til slutt vil bli seende ut.

Ingen vet hvordan det vil gå med EU. Her er de som vanlig uenige om det meste, men på finurlig vis klarer en å få fattet beslutninger fem på tolv som de fleste mener er skritt i riktig retning, tross alt. De fleste synes å mene at Tyskland og Frankrike har bestemt seg for å beholde euroen og sørge for å etablere overnasjonale styringsorganene med makt til diktere de enkelte landenes nasjonalforsamlinger. Det betyr at regelverket i EU må endres.

I natt fikk Georgios Papandreou regjeringen med seg på å legge innstramningspakken fra EU fram til folkeavstemning så snart det lar seg gjøre. Fredag ber regjeringen om tillit i parlamentet. Det kan være at de ikke får det. I så fall blir det nyvalg. Når en regjering går inn for en folkeavstemning, skal det mye til for at opposisjonen svarer med å vise mistillit til regjeringen og legge opp til at folket ikke skal får avgjøre en sak gjennom en folkeavstemning. Det kan velgerne komme til straffa hardt.

NHO har startet klagesangen over statsbudsjettet alt før det er lagt fram. John G. Bernander sier til Dagens Næringsliv i dag at det kun er i Polen næringslivsledere er mer misfornøyd med satsingen på vei og jernbane enn i Norge. Samferdselsminister Magnhild Kleppa ber næringslivslederne merke seg at regjeringen er i ferd med å oppruste vei og tog. Hun vil nok hevde at statsbudsjettet som legges fram i dag, viser det. Mens Bernander ventelig vil sende ut en pressemelding om at det bør brukes med penger på samferdsel.

I en masteroppgave fra Norges Handelshøyskole konkluderes det med at å kaste kron og mynt er jevngodt med å høre på rådene fra såkalte renteeksperter. Ekspertene får bare rett i 56,3 prosent av tilfellene, skriver Bergens Tidende. Den beste er sjeføkonom i First Securities, Harald Magnus Andreassen. Også Trygve Hegnar, Steinar Juel i Nordea og Knut Anton Mork i Handelsbanken er bedre enn de fleste.

Finanskrisen bidro sannsynligvis til at de rødgrønne vant valget i 2009. Den ga dem muligheten til å bruke diverse titalls milliarder mer enn i gode tider for å sørge for at de økonomiske hjulene ikke stoppet opp. Alle vestlige land brukte samme medisin – de pøste på med penger. Å bruke noen  titalls milliarder mer enn i normale tider, er problemfritt for Norge. Vi har et gigantisk oljefond å ta av. For alle andre vestlige land og USA, er situasjonen motsatt.

De gamle grekere lærte oss at det er borgerne som må bestemme. Eliten har til alle tider ment at folkestyret kan være et sjansespill. I Hellas ser en ut å havne i en situasjon som ikke skal være mulig i et demokratisk land. Folket og regjeringen går ikke i takt i det hele tatt.