Retten til demokrati i Hellas

I natt fikk Georgios Papandreou regjeringen med seg på å legge innstramningspakken fra EU fram til folkeavstemning så snart det lar seg gjøre. Fredag ber regjeringen om tillit i parlamentet. Det kan være at de ikke får det. I så fall blir det nyvalg. Når en regjering går inn for en folkeavstemning, skal det mye til for at opposisjonen svarer med å vise mistillit til regjeringen og legge opp til at folket ikke skal får avgjøre en sak gjennom en folkeavstemning. Det kan velgerne komme til straffa hardt.

Det er vanskelig å se for seg at grekerne både skal ha folkeavstemning og nyvalg i løpet av to måneder. Blir regjeringen møtt med mistillit, kan det skje at Georgios Papandreou vil gå til valg på at innstramningspakken skal vedtas. Hvis velgerne er uenige, kan de stemme på et parti som vil si nei til pakken.

Det er forståelig at de som har lånt penger til Hellas, ikke vil eksponere seg mer. EU og Det internasjonale pengefondet, IMF, kan derfor komme gjør det klart at de ikke vil øke lånene før sparepakken er endelig vedtatt. Da kan det ende med at Hellas går konkurs. De må ha penger om en måneds tid for ikke å misligholde sine lån.

Euokrisen har med et blitt like stor som den var, om ikke større. I finanskretser er kritikken mot statsminister Papandreou knusende. Han anklages både for dobbeltspill, svikende dømmekraft og en forkastelig opptreden. Det er de som tar til orde for at det beste er å få Hellas ut av euroen jo før jo heller.

Misnøye

Lederen i EU kan ikke la være å gi utrykk for sin misnøye. De må imidlertid legge bånd på seg. Georgios Papandreou er i sin fulle rett til å la folket avgjøre saken. De som forstår minst av det som skjer i Hellas, er EU-byråkratene. For dem er det å godta innstramningspakken det beste Hellas kan oppnå.  En regjerings jobb er å tvinge igjennom det en mener er best for sitt eget land. Det er slik EU er blitt drevet videre. Politikerne samlet i Brussel viser vei. Politikerne drar hjem til sitt land og forklarer et tvilende og skeptisk folk at det er «slik det må være». EU vet best.

Men det er ikke slik politikken fungerer. Georgios Papandreou har nøkternt konstatert at mostanden mot innstramningspakken er så massiv, at landet trues av sammenbrudd. Representanter fra grekerne her i landet, bruker ord som at en «revolusjon er på gang». Papandreou har ikke sviktet som leder når han går inn for en folkeavstemning. Han tar ansvar. Han er blitt overbevist om at det opplegget han har forhandlet seg fram til, ikke vil føre fram, uten at folket forplikter seg. Motstanden er for sterk. Det er rundt 60 prosent som sier nei. Etter hvert som innstramningstiltakene merkes på kroppen, vil mostanden øke.  Panandreou vil foreta seg noe nå, før det er for seint. Han må skaffe legitimitet til den låne- og sparepakken han må basere sin ledelse av landet på. 

Legitimitet

Politisk ledelse er basert på legitimitet. I det lange løp går det ikke å lede i mot det et stort og voksende flertall i folket vil.

Papandreou satser på er at folket skal gi støtte til det regjeringen går inn for. Han vil sørge for at folket får klart for seg at det er et valg mellom to onder det er snakk om. Enten innsparingspakken eller et liv utenfor euroen.

På kort sikt vil kaoset blir større om Hellas må gå ut av eurosamarbeidet. På lang sikt kan det være en fordel. Det avgjørende her er ikke hva finansfolk og økonomer kan hente ut av regnearkene sine. Det handler om politikk. E folkeavstemning, uavhengig av hva resultatet blir, bidrar til større legitimitet. Det er av stor betydning.

I Brussel handler det om Europa. I Hellas handler det om hva som er best for Hellas. Folket avgjør suverent. De vil ikke la seg binde opp av hva politikerne tidligere har gjort eller ikke gjort. Det samme gjorde folket på Island da de vendte tommelen ned for det den gjeldsavtalen regjeringen hadde forhandlet fram med EU. De sa enkelt og greit nei til å være med å dekke regningen. Det samme er det fare for at grekerne gjør. De legger skylden på EU som har skapt et system som har gjort de mulig å komme fullstendig skjevt ut. Dere egne politikere har heller ikke vært oppmerksom på den fare som truet i forlengelsen av finanskrisen.

Enten del tusen nordmenn som har satset på risikofylte spareprodukter og har stevnet banker for retten fordi de mener det er blitt lurt til å satse på risikoprodukter. Det er omtrent slik grekerne opplever det.  Med euroen er de solgt inn muligheter for vekst og framgang, og så svikter forutsetningene. De vil ikke dekke tapene. Det får de ta som har lånt dem penger. Det kan folket si i en folkeavstemning. Statsminister Georgios Papandreou kan ikke si det, ikke om han mener det en gang. Da ville han blitt mørbanket av EU og all verdens finansaktører.

I skrivende stund er det ikke en gang klart om Georgios Papandreou vil kjempe som en løve for at sparpakken skal bli vedtatt eller vil ha legge seg på en  «dere får velge, dette var det beste vi fikk til»-linje. Hvis han ikke kjemper, får han ikke flertall. Da kan Hellas være ute av euroen før det greske folk rekker å stemme over sparepakken.