Hardere fronter innad i EU

Angela Merkel er ikke lett skubbe seg på. Hun blir ikke oppfarende av å bli kritisert for den politikken hun står for. Hun nøyer seg med å holde fast på det hun mener. Det var slik de oppfattet henne på G8-møtet i USA i helgen. Der mente alle syv, med unntak av Angela Merkel, at Tyskland må legge bort sitt harde kjør på å kutte kostander og istedenfor bruke penger for å få vekst i økonomien. Det vedtaket som til slutt ble fattet, var passe rundt, men de uttalelsene som Francois Hollande, David Cameron og Barack Obama kom med i full offentlighet, var ikke til å ta feil av. Tyskland ble bedt om å legge om kursen.

Obamas agenda

Statslederne har ulike agenda. For Barack Obama gjelder det å bli gjenvalgt i november. Dersom Hellas går ut av euroen, frykter han et finansielt kaos som også vil ramme USA. Det går sakte framover med amerikansk økonomi, men det er skjøre planter vi snakker om. Det skal lite til før pilene begynner å peke nedover igjen. Da risikerer Obama at velgerne vender seg bort fra ham.

David Cameron er den som ligger nærmest Angela Merkel i politisk syn. Han har selv kuttet kraftig i Storbritannia, noen mener for kraftig. Så langt har veksten uteblitt. Cameron rykter den finansielle krisen i eurolandene vil ramme Storbritannia. Han mener eurolandene må ta skrittet fullt ut og bli en union. Han mener Tyskland må bruke sin sterke økonomi for å holde eurolandene sammen.

Francois Hollande er sosialist og vil endre EU i en retning David Cameron ikke har tro på. Han vil  bruke mer penger for å få opp veksten og kutte mindre i velferdsordninger. Italias president Mario Monti, som selv er økonom og har bakgrunn fra EU-systemet, er et stykke på vei enig med Hollande. Det er også EUs president Jose Manuel Barosso. Han ser at det er nødvendig å bruke mer penger for å få vekst i økonomien. Samtidig vil han at eurolandene knyttes uløselig sammen i en union.

I morgen holdes det et uformelt toppmøte i EU om hva de bør foreta seg for å få kontroll med den økonomiske krisen. Her har Hollande varslet at han vil legge fram en plan som blant annet innebærer at det utstedes et felles gjeldsbrev for eurosonen. Det får Tyskland til å se rødt. Det gikk bare noen timer fra Hollande annonserte sitt forslag til representanter for den tyske regjering slo fast at det ikke blir aktuelt. Angela Merkel nekter å garantere for andre lands gjeld, ja  endatil øke gjelden før finanspakten er vedtatt og sparepakkene gjennomført. Hun vil ikke stoppe på halvveien, slik de har gjort i Hellas. Det er også uklart om Nederland og Frankrike vil kutte slik EU ha lagt opp til.

Bankkrise

Det er en gryende bankkrise på gang både i Hellas og Spania. Markedet ber EU om stabiliserende tiltak. Eurolandene  kan ikke sitte med hendene i fanget i ukesvis framover. Sjeføkonom Knut Anton Mork i Handelsbanken sa til dn.no i går at hele eurosamarbeidet kan ryke dersom ikke Tyskland endrer strategi.

Mens uenigheten brer seg blant EU-lederne, har vinneren av valget i Hellas, Alexis Tsipras, lederen for den venstreradikale koalisjonen Syriza, lagt ut på en rundreise til sine sosialistiske venner i EU. Her høvler han ned EUs økonomiske politikk. Tsipras nekter ikke for at Hellas må kutte kostander og omstille seg. Han nekter midlertid å være med på så harde kutt som EU og Det internasjonale pengefondet har gått inn for. Det mener han vil knuse Hellas. Han tar til orde for en ny politikk i EU der en får kontroll med finanskreftene og der landene får tid til å omstille seg.

Fram til nå har det vært EU mot Hellas. Tsipras forsøker å få det til å handle om solidaritet innad i EU og om å føre en politikk befolkningen er tjent med. Han vinner gehør i en del miljøer og bidrar til å skape større uenighet innad i EU om hvilken økonomisk politikk som skal føres.

Ulike aktører forbereder seg på at Hellas vil forlate euroen. Det kan tenkes at Hellas ikke våger fordi de ikke tar sjansen på det komplette kaos som vil oppstå i eget land. Men EU-krisen er ikke løst om Hellas fortsetter med euroen. Problemet er at eurolandene ikke er villige til å bli et felles land og svekke nasjonalstatene ytterligere. Et land, en regjering, en økonomisk politikk som alle må godta og en felles valuta gir mening. Det vil virke stabiliserende. Men det vil ikke EUs befolkning ha. Og Tyskland vil ikke bruke alle sparepengene sine for å redde eurolandene ut av krisen. Tiden går og tvilen på om euroen lar seg redde, øker.