eurokrisen

Å søke om medlemskap i en organisasjon som preges av kaos og der det meste kan gå galt, er selvsagt uaktuelt. I løpet av et år eller to vet vi hvilket EU vi snakker om. EU kan utvikle seg på en måte som gjør et norsk medlemskap mer aktuelt enn dagens EØS-avtale. I forbindelse med toppmøtet i EU som pågår i disse dager,er det ikke lenger ett, men to EU vi aner konturene av. David Cameron har sagt lenge at EU bør består av eurolandene og de som står utenfor euroen.

Gårsdagen påstås å være en gledens dag i EU. Forfatningsdomstolen i Tyskland gjorde det klart at det ikke er i strid med forfatningen at Tyskland bidrar i EUs permanente krisefond (ESM). EU-kommisjonens president, Josè Manuel Barroso, la fram planene for en ny europeisk bankunion og valget i Nederland ga det resultat at de EU-vennlige beholder makten. Men er det så mye å glede seg over?

Hvis politikere høyt på strå begynner å si rett ut det de faktisk mener, kan litt av hvert komme ut av kontroll. Italias tidligere statsminister, Silvio Berlusconi, skapte stadig skandaler med det han kunne finne på å si. Men politisk sett var det lite å bry seg om. Langt verre er det når nåværende statsminister, Mario Monti, får tyskerne på nakken for det han sier offentlig.

Det er Angela Merkel og velgerne i Tyskland som avgjør om euroen skal reddes. De vil sannsynligvis velge det som best ivaretar Tysklands økonomiske interesser og heller ta kritikken for at de svikter som redningsmenn, skriver redaktør Magne Lerø.

Angela Merkel er ikke lett skubbe seg på. Hun blir ikke oppfarende av å bli kritisert for den politikken hun står for. Hun nøyer seg med å holde fast på det hun mener. Det var slik de oppfattet henne på G8-møtet i USA i helgen. Der mente alle syv, med unntak av Angela Merkel, at Tyskland må legge bort sitt harde kjør på å kutte kostander og istedenfor bruke penger for å få vekst i økonomien.

Det er gjort mye bra for å få verdensøkonomien på rett kjøl igjen, konkluderer Det internasjonale pengefondet (IMF) i sin siste rapport. Det går sakte men sikkert framover med verdensøkonomien. Det er usikkerhet knyttet til Kina, men fortsatt er veksten høy. Den er lavere enn den burde ha vært i USA, men man regner da med 1,4 prosents vekst i år og 2 prosent neste år. Storbritannia regner med 0,8 prosent i år og 2 prosent neste år. Det er eurosonen som er problemet.