Jonas Gahr Støre lever fint med kritikk fra mediene, men det er alvorlig om også hans egne mener at han burde ha fått til en treparti-regjering. Han kan bli beskyldt for å la seg styre av Sp.
Jonas Gahr Støre har rett i at det er mer som forener enn skiller de tre sonderingspartnerne. Hans problem er at det som skiller partiene fra hverandre kanskje er det viktigste, skriver Aslak Bonde.
Erna Solberg er tidenes valgtaper, men det virker som om både hun selv, partiet hennes og mediene ser på 20-mandats-fallet som skjebnebestemt. Det kan være et skummelt selvbedrag.
Ungdommen var kanskje ikke så grønn som vi trodde, distriktsvelgerne er ikke hekta på dieselbil, og var det kanskje skriket fra byene, og ikke brølet fra bygda vi i mediene burde ha brydd oss om?
Høyres valgkamp kan ha bidratt til den uventet kraftige smitteøkningen, men det spiller neppe en stor rolle for valgresultatet. Velgerne følger ikke med på koronakrisens mange vendinger, skriver Aslak Bonde.
Når Sps fall ledsages av fremgang for SV/Rødt/MdG, forblir spørsmålene om ny regjering like uavklarte. Senterpartiets frykt for SV er reelt sett økende, selv om retorikken mot venstresiden tones ned.
Vanligvis tjener de små partiene på taktisk stemmegivning. I år kan det bli de store. Høyre-velgere kan komme til å stemme på Ap eller Sp for å påvirke de rødgrønne regjeringsdiskusjonene, skriver Aslak Bonde.
FNs generalsekretær kan påvirke norsk politikk. Når han sier at alle land må slutte å lete etter olje og gass, skaper han trøbbel for mange partier – spesielt SV og Ap.
Sp-lederen sier han vil snakke om de politiske sakene, men det er han som har bidratt mest til at hovedtemaet for årets valgkamp kan bli spillet om regjeringsmakt.
Regjeringens samlede koronahåndtering overskygges av en forvirrende og tilslørende vaksinepolitikk og et innreisereglement som få forstår. Mest av alt skyldes det uflaks, skriver Aslak Bonde.