sv

I forrige uke kom Kristin Halvorsen med sin bok der hun skryter av hvor mye SV har fått til i regjering. Hun er ikke i den minste tvil om at det rødgrønne samarbeidet har vært vellykket, selv om det har vært harde tak både internt og i full offentlighet. Hun forklarer det med at kamp om makt og interesser hører til politikkens vesen. Hennes poeng er at SV har fått betydelig gjennomslag for sin politikk i regjeringen.

Direktøren for Utlendingsnemda (UNE) Terje Sjeggestad, sier til NRK at det ikke kommer til å bli så mange flere asylbarn som komme til å få opphold selv om regjeringen sier de skal ta mer hensyn til  barna.  Sjeggestad sier UNE, som er et domstolslignende organ, ikke skal la seg styre av politiske signaler. UNE skal operere på grunnlag av lov og forskrift. Hvis UNEs praksis skal endres, må UNE få tydelig og umisforståelig beskjed om det.

Det kom ikke mye nytt ut av partilederdebatten på TV2 i går, bortsett fra at Knut Arild Hareide gikk lengre enn tidligere med å gjøre det klart at KrF ikke ser for seg at det de ender opp i regjering med Frp. KrF vil imidlertid heller ha Erna Solberg enn Jens Stoltenberg som statsminister. Venstre ligger på samme linje. I begge partiene er det nok de heller vil delta i en regjering enn å operere som et støtteparti.

Klimameldingen er blitt utsatt fire ganger. Grunnen er ikke at dette politikkområdet er så fryktelig mer komplisert enn andre områder. Grunnen er at de rødgrønne har vært rykende uenige. Striden har stått om to tredjedeler av kuttene skal tas her hjemme for å nå målene eller om vi i større grad skal satse på å betale for klimakutt andre steder. SV har stått knallhardt på at det skal kuttes to tredjedeler her hjemme.

Når det gjelder politiske topposisjoner, er det ikke rettferdighet som gjelder. Erik Solheim er en dyktig statsråd, har bøttevis av erfaring og tillit i ulike miljøer, en sterk posisjon i SV, og han er en støttespiller for Audun Lysbakken. Nå må han takke for seg i regjeringen sammen med Tora Aasland. Mediene mener å vite at Solheim er kraftig skuffet. Sannsynligvis har han regnet med at han ville få fortsette i en ministerpost.

Audun Lysbakken, Kirstin Halvorsen, Tora Aasland og Bård Vegar Solhjell skal alle ha brutt statens bevilgningsreglement, loven om offentlige innkjøp og gitt penger til prosjekter der SVere står sentralt. Lysbakken har i ettertid kommet til at han var inhabil i en av tildelingene. Han har samtidig gjort det klart at den regelstridige praksisen har pågått i mange år i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.

Det er meningen at vi alle skal holde fartsgrensene. Noen ganger mener en selv at en kan ha gode grunner for å bryte de. Det holder ikke hvis en blir tatt. Da blir det bot.

Det virker som om statens bevilgningsreglement og loven, loven om offentlige innkjøp og arbeidsmiljøloven hos de ansvarlige politikere har omtrent samme status som loven om fartsgrenser. De brytes hele tiden.