SV-Kristins ulovlige «pøbelstøtte»

Det er meningen at vi alle skal holde fartsgrensene. Noen ganger mener en selv at en kan ha gode grunner for å bryte de. Det holder ikke hvis en blir tatt. Da blir det bot.

Det virker som om statens bevilgningsreglement og loven, loven om offentlige innkjøp og arbeidsmiljøloven hos de ansvarlige politikere har omtrent samme status som loven om fartsgrenser. De brytes hele tiden.

Første par ut i serien «forvaltningsmessige lovbrytere» er Kristin Halvorsen og Bård Vegard Solhjell. VG skriver i dag at de begge har bevilget penger til «Pøbelposjektet» uten utlysning. Til sammen skal de ha fått 4,7 millioner. I 2010 ble Kristin Halvorsen advart av sitt eget embetsverk.  De stilte spørsmål om det var i strid med EØS-avtalen, om det kunne oppfattes som en konkurrent til fylkeskommunens lovpålagte plikt til å følge opp ungdom som faller utenfor skolen og at en eventuell støtte hørte inn under Arbeidsdepartementet.  Dette øret ville ikke Kristin Halvorsen høre på. Dette var politikk. Hun mener Pøbelprosjektet er et glimrende eksempel på hvordan private ildsjeler kan jobbe sammen med det offentlige. Dette ville hun og SV støtte.

Lyse ut hvor?

Det er ikke noen andre som driver et slikt prosjekt. Det hun i følge det så mye omtalte bevilgningsrelemenget skulle ha gjort, var å lyse ut muligheten for støtte. Hvordan hun skulle gjort det, står det ikke noe om. Skulle hun lagt en notis ut på hjemmesiden? Rykket inn annonse i Dagbladet? Gjort oppmerksom på muligheten på Facebook?

Det politikere driver med er å lage lover og bevilge penger. Pøbelprosjektet er noe SV vil støtte. De to SV-statsråden skulle bare kjørt en formell runde først. Det er å sammenlikne med at en stilling blir lyst ut, nesten ingen søker fordi mediene på forhånd har  fortalt hvem som får jobben.  SV sa i valgkampen at de ville støtte Pøbelprosjektet. Ingen andre ville ha søkt om de kunngjorde at de hadde prosjektmidler til folk som ville «hjelpe pøbler til på komme seg rett spor i livet».

I dette tilfellet er det formelle brudd verre enn som så. De har ikke en gang mottatt en søknad fra Pøbelprosjektet. Leder og initiativtaker Eddi Eidsvåg er ikke enn man som bruker mer til enn nødvendig på formaliteter.

Når en lov eller regel er brutt og en politiker er ansvarlig, er det ikke vanskelig å finne en jurist som vil delje løs med storslegge. Jusprofessor Erling Johan Hjelming mener loven er brutt og at det kan ende med at det blir krevd at de 4,7 millionene skal betales tilbake. Det er EØS-lovens paragraf 61 som forbyr offentlig støtte til næringsvirksomhet som her kommer til anvendelse.  Jusprofessor  Hans Petter Graver er enig. Her kan det ikke utøves politisk skjønn, slik Halvorsen har gjort.

I følge VG skal Eddi Eidsvåg være en SV-venn. Han vet i alle fall å verdsette sine gode støttespillere. Før valget i 2009 fikk Karin Andersen, nestleder i Stortingets arbeidskomite, «Pøbelprisen» av Eidsvåg. Nå har hun kvitteret for prisen med å nominere ham til Per Gynt Prisen. Det er i alle fall det VG vil ha oss til å tenke.  De kaller det for «pill råtten godhet».

Det eneste som mangler nå, er at noen hevder Kristin Halvorsen er inhabil og korrupt fordi det går rykter om at Eddie Eidsvåg stemmer SV og at flere av pøblene også gjør det.

Hvis det er brudd på EØS-avtalen å gi støtte til «Pøbelprosjektet», er idiotien sannelig blitt satt i system. Dette er sosial entreprenørvirksomhet. Den slags trenger vi mer av. Det er grunn til å gi Kristin Halvorsen honnør for ikke å ha bøyd seg for juristenes EØS-frykt.

Hun må selvsagt få en passe dose kritikk for å ha slurvet med formalitetene.

Mer kontroll

Denne saken er selvsagt mat for kontroll- og konstitusjonskomiteen.  De kan komme til å gjøre vondt verre med det de har satt i gang. I sin kontrolliver bør de stille seg spørsmålet om de er i ferd med å drive det for langt når det gjelder kontroll. Skal ikke en statsråd ha handlefrihet til å gi penger til et prosjekt en gjerne vil støtte? Hvor skal grensen gå?

VG laget for en tid siden en stor sak på at Audun Lysbakken også har gitt støtte på et par hundre tusen til en bok somsvar skrevet av to som hørte til SV.  Det kan ikke diskvalifisere noen fra å få støtte fra det offentlige at en tilfeldigvis stemmer på samme parti som statsråden. Og man kan da ikke lyse ut på forhånd denne typen støtte. (Hallo der, er det andre i landet som skrive denne typen bøker og som er interessert i støtte).

En statsråd må gis et visst handlingsrom. Vi må ikke ende opp i den reneste formalisme. En kan ikke frata en statsråd rett til å bestemme hvem en vil gi støtte til.  Ingen er tjent med å legge opp til vidløftige formelle prosedyrer for enkeltbevilgninger.

Og når det gjelder «Pøbelprosjektet», er det vel ingen politikere som mener det ikke bør få støtte. Men nå er det plutselig blitt «råtten godhet» i VG fordi damer i SV blir overbegeistret for det Eddie Eidsvåg får til.