Statsråders skjønn framfor byråkrati
Audun Lysbakken, Kirstin Halvorsen, Tora Aasland og Bård Vegar Solhjell skal alle ha brutt statens bevilgningsreglement, loven om offentlige innkjøp og gitt penger til prosjekter der SVere står sentralt. Lysbakken har i ettertid kommet til at han var inhabil i en av tildelingene. Han har samtidig gjort det klart at den regelstridige praksisen har pågått i mange år i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Dette har ført til at Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite har bedt alle departementene rapportere om sin tildelingspraksis innen 23. mars. Deres oppgave er jo å passe på at alle regler blir fulgt. Det aner oss at det er flere statsråder som har svin på skogen. Det kan bli mye flatlegging fram mot sommeren.
Nå har også KrF fått sin «lovbryter». Aftenposten skriver i dag at byråd Aud Kvalbein har gitt 300 000 til prosjektet «Grønn omsorg» som Kirkens Bymisjon driver. Tildelingen er ikke lyst ut og hun er blitt advart av embetsverket. Da prosjektet startet opp i 2009, skjedde det heller ikke på bakgrunn av en offentlig utlysning. Da var det Sylvi Listhaug (Frp) som var byråd. «Grønn omsorg» er ikke kommet med i budsjettet for 2012. Kvalbein har uttalt tidligere at det er en misforståelse. Hun har sikret drift fram til 1. mai. Innen den tid vil hun ha fått et grunnlag for å se på kommunens samlende innsats for demente.
Utlysning
Advokat og spesialist på offentlige anskaffelser, Robert Myhre, sier Kvalbeins tildeling er i strid med reglene. Han argumenter for at denne typen tildelinger hører inn under loven om offentlige anskaffelser og at det kreves offentlig utlysning. Han mener det ved tildeling av offentlig støtte skal utarbeides kriterier, det skal være konkurranse og det skal føres en anbudsprotokoll.
Det er den samme måten det argumenteres mot de omtalte SV-statsrådene. Hvis lover og regler er slik, bør de endres. Det Aud Kvalbein har foretatt seg, virker fornuftig.
Robert Myhre befinner seg i en virkelighetsfjern juridisk verden når han hevder at Oslo kommune skal lyse ut tildeling av 300 000 kroner. Tror Myre at man kan legge ut 300 000 på anbud i desember for drift av et tilbud for demente fra januar til 1. mai?
Eller skulle Kristin Halvorsen sørget for å lage en konkurranse der alle som ville engasjere seg for å få «pøbler i jobb» kunne søke? Eller skulle Tora Aasland sørget for å lage konkurranse om å få etablert et kvinneuniversitet i Sverige da SV-veteran Berit Aas dukket opp med ideen. Eller hva med Lysbakken som har bevilget 200 000 til en bok om seksualitet som er sendt ut til skoler. Skulle han sjekket i markedet om det var andre som skrev bøker om seksualitet og som ville konkurrere om støtte?
Nå må Stortinget rydde opp. Hvis det er snakk om årlige tildelinger, må det være full åpenhet og konkurranse. Stortinget må vite hvem som år etter år skal få støtte fra staten. Til grunn for støtten må det ligge kriterier.
Når man legger budsjettet i september, kan en selvsagt ikke vite hva slags prosjekter det kan være aktuelt å støtte inntil femten måneder seinere. Enhver statsråd må derfor han en del millioner til disposisjon som statsråden kan disponeres underveis. Hvordan disse midlene skal disponeres, må være opp til statsrådens skjønn. Så pass frihet må en statsråd ha. I budsjettet bør formålet med de midler som settes av ikke beskrives for detaljert. Her skal det brukes skjønn.
Hvis det er snakk om å få utført et oppdrag og størrelsen på oppdraget faller inn under loven om offentlige anskaffelser, må dette selvsagt lyses ut.
Hvis det er snakk om en engangsbevilgning eller oppstartstøtte til et prosjekt, skal det ikke stilles krav om konkurranse eller offentlig utlysning. Slik bør det være.
Mediene og Stortinget må kunne følge med på hvem som får støtte. Hvis en oppdager en tendens til en statsråd systematisk deler ut penger til det mediene kaller «sine egne», får en skrive om det. Det er ikke vanskelig å finne folk som vil stille opp med spreke uttalelser mot det en statsråd foretar seg. Stortinget kan også stille spørsmål om hva som ligger til grunn for tildeling av støtte til enkelte prosjekter.
Driver politikk
En statsråd skal drive politikk. Det er meningen at statsråder skal støtte prosjekter som kan fremme den politikk de står for. Jenteforsvar, kvinneuniversitet, jobb til «pøbler», bok om seksualitet, bevisstgjøring av mannsrollen – dette er saker SV er opptatt av. Derfor har prosjektene fått støtte. Verre er det ikke. En KrF statsråd ville ikke gitt støtte til de samme prosjektene.
KrF er opptatt av eldreomsorg og de er tilhengere av at frivillige organisasjoner skal ha en plass i kommunenes helse- og omsorgstilbud. Derfor har Aud Kvalbein gitt støtte til «Grønn omsorg».
Stortinget bør holde sin egen kontroll- og konstitusjonskomitee i ørene. Vi bør bli spart for måneder med vidløftige vurderinger av hvilke sms er statsråder har sendt og hvilke småbeløp de har godkjent. Stortinget må være opptatt av å gi statsråder handlingsrom. Slik kan statsråder bidra til å fremme innovasjon og kreativitet.