Ingen vet hvordan det vil gå med EU. Her er de som vanlig uenige om det meste, men på finurlig vis klarer en å få fattet beslutninger fem på tolv som de fleste mener er skritt i riktig retning, tross alt. De fleste synes å mene at Tyskland og Frankrike har bestemt seg for å beholde euroen og sørge for å etablere overnasjonale styringsorganene med makt til diktere de enkelte landenes nasjonalforsamlinger. Det betyr at regelverket i EU må endres.
At mediene beskriver en virkelighet som de det gjelder ikke kjenner seg igjen i, er ikke noe nytt. De som vil være aktører i det offentlige rom må lære seg å leve med det. Det er ikke samsvar mellom selvbilde, mediebilde og virkelighetsbilde. Det som er spesielt er at et medium insisterer på at det mediebildet de skaper er det sanne bildet når aktørene og alle andre medier fremholder et annet virkelighetsbilde.
Finansaktør Øystein Stray Spetalen tror den voksende gjeldskrisen i Europa kan føre til fullstendig kollaps innen bank og finans. Og det er like greit, mener han. For finansmarkedet har vokst til å bli et stort, uregjerlig troll. Før eller seinere må det sprekke.
– Spekulasjonsøkonomien vil dø, ønsker å dø, la den få dø, sier jeg. Men politikerne tør ikke. Politikerne ofrer realøkonomien på finanskapitalens alter, sier Spetalen til Finansavisen i dag.
Norsk Skolelederforbund offentliggjør i dag en undersøkelse som viser at de fleste rektorene i Norge mener de er pålagt flere oppgaver og skjerpede krav, men uten at ressursene er økt. Åtte av 10 rektorer i Oslo og fire av 10 rektorer i landet for øvrig sier skoleeier i liten grad lytter til råd fra rektorene.
91 prosent av Oslo-rektorene sier at de opplever at skoleeier måler deres suksess ut fra de faglige resultater elevene oppnår. Om lag halvparten av rektoren i landet for øvrig opplever det slik.
Offentlige personer må finne seg i at mediene til stadighet gir et feilaktig bilde av hvem en er, hva som driver en og hva en vil oppnå. Mediene har en tendens til å være enig med siste taler. Journalist og kommentatorflokken mener fort det samme. Heldigvis for den som blir utsatt for medienes vurdering, er hukommelsen ikke særlig god. Den som i en situasjon kan bli beskrevet som svak og vinglete, kan i en situasjon noen måneder etterpå bli beskrevet som sterk og uforsonlig.
De rødgrønnes klimapolitikk ser ut til å rakne fullstendig. Statsminister Jens Stoltenberg vil ikke si noe som helst, forståelig nok. Han vet det står om regjeringens framtid. Den avgjøres i forbindelse med klimameldingen som skal legges fram snart. Den er allerede over et år forsinket.
Det er en visst «komiske Ali»-preg over statssekretær Robin Kåss når hevder at den bygningsmessige kollapsen på Ullevål skyldes at «sykehuset ikke har bedt om penger». Er det noe Ullevål har mast om i årevis, er det behovet for vedlikehold av bygningsmassen. Men sykehuset har ikke kunnet prioritere dette innenfor de rammene de har fått tildelt. De har prioritert pasientbehandling framfor vedlikehold. Helseministeren har godtatt det år etter år. Det er et faktum.
Et normalt politisk parti søker makt. Størst makt oppnår en ved å sitte i regjering. Intet parti er blitt så mørbanket av velgerne i den perioden de har sittet i regjering som SV. Partiet er i dag en blek skygge av seg selv og henvist til et liv rundt sperregrensen. Likevel tviholder de på regjeringssamarbeidet med Ap og Sp. Det finnes folk i partiet som mener SV bør trekke seg ut og konsentrere seg om å holde fram prinsippene og ideene som partiet er bygget på. Men de blir overhørt.
I dag er det 10-års jubileum for IA-avtalen. I Dagens Næringsliv (DN) og Aftenposten feires jubileet med store oppslag om at Bravida har meldt seg ut. De mener avtalen er for dyr og at den ikke virker. Bravida er ikke noen hvem som helst. De har 2000 ansatte i Norge. Når Bravida vinker IA-avtalen farvel, blir det lagt merke til. Flere bedrifter kommer til å slå følge.
I natt fikk Georgios Papandreou regjeringen med seg på å legge innstramningspakken fra EU fram til folkeavstemning så snart det lar seg gjøre. Fredag ber regjeringen om tillit i parlamentet. Det kan være at de ikke får det. I så fall blir det nyvalg. Når en regjering går inn for en folkeavstemning, skal det mye til for at opposisjonen svarer med å vise mistillit til regjeringen og legge opp til at folket ikke skal får avgjøre en sak gjennom en folkeavstemning. Det kan velgerne komme til straffa hardt.