Spetalens finansielle cellegift

Finansaktør Øystein Stray Spetalen tror den voksende gjeldskrisen i Europa kan føre til fullstendig kollaps innen bank og finans. Og det er like greit, mener han. For finansmarkedet har vokst til å bli et stort, uregjerlig troll. Før eller seinere må det sprekke.

– Spekulasjonsøkonomien vil dø, ønsker å dø, la den få dø, sier jeg. Men politikerne tør ikke. Politikerne ofrer realøkonomien på finanskapitalens alter, sier Spetalen til Finansavisen i dag.

Han mener galskapen startet i 1998 da det store hedgefondet Long Term Kapital ble reddet fra kollas av den amerikanske sentralbanken. Fondet var så stort at en fryktet konsekvensen for økonomien dersom det hadde gått konkurs. Da Lehmann gikk konkurs i 2008 skjedde det samme. Statene i Vesten gikk inn med utallige tusen milliarder for å stabilisere bank og finanssektoren som viste seg å være pill råtten. Det førte til at statenes gjeld vokste til uhåndterlige størrelser. Tyskland, Norge, Kina og en del flere land har penger. De fleste vestlige land har knapt med midler til å sette inn for å redde finansinstitusjoner.

Den europeiske sentralbanken disponerer midler i den grad EU-landenes regjeringer garanterer. Markedet reagerte positivt da EU for to uker siden ble enige om å opprette et krisefond på rundt 1000 milliarder euro. Hvordan man skal skaffe disse midlene er imidlertid uklart. Mye tyder på at finansekspertene i Brussel ser for seg et system der risikoen er gjemt unna og flyttet fram i tid. Det kan en gjøre fordi en regner med at veksten vil ta seg opp igjen etter omfattende kutt i offentlige utgifter. Da vil eurolandene være i stand til å betale tilbake de lånene de har tatt opp. Det tror de i allle fall. Det er mest som et lønnlig håp å regne.

Kineserne har nærmest sagt nei til å bidra til EUs krisfond. Finansminister Sigbjørn Johnsen har sagt at Norge ved sitt oljefond «i prinsippet» kan bidra. Det er imidlertid en lang vei EU må gå før de kan komme opp med løsninger som gir den sikkerhet som er nødvendig for at andre skal ta sjansen på å øke sin gjeld til eurosonen.  

Nå har gjeldskrisen også rammet Italia, EUs tredje største økonomi. Krisen i Hellas er bare barnematen i forhold. De mest pessimistiske økonomiske spåmennene mener timeglasset er rent ut både for Hellas og Italia og at en ny og langt alvorlige finanskrise vil være et faktum allerede mandag. Det skrives nå i internasjonale medier om at Tyskland og Frankrike har startet arbeidet med å forberede et EU der Hellas og Italia – og kanskje også flere land – kastes ut av eurosonen. I Brussel er de opptatt av å forsikre om at EU-landene vil gjøre det som trengs for at euroen skal bestå og at krisen kommer under kontroll.

Øystein Stray Spetalen mener det beste er at hele systemet kollapser. Cellegift med andre ord. Cellegiften dreper veldig mye, men etter kuren får de livgivende kreftene overtaket og en kan bli frisk.

Spetalen mener systemet fører til en oppblomstring av finansinstitusjoner som lever av å håndtere andres penger. De lever av høye provisjoner nær sagt uansett hvordan det går. Men det som skjer rammer ikke egen lommebok.

Spetalen har selv fått merkelappen «aksjespekulant» klistret på seg. Slik kan en gjerne se det. Han han tjent seg rik på å kjøpe og selge aksjer. Slik har børsene alltid fungert. Børsene er der for at bedrifter skal kunne skaffe seg eiere ved at de stiller kapital til disposisjon. Finanssektoren er endt opp i et system av et utall aktører og diverse finurlige konstruksjoner som langt på vei har ødelagt det gamle børssystemet. For en tid tilbake kritiserte også investoren Riulf Rustad utviklingen. Han mener børsene har utviklet seg til casinoer og advarte blant annet om at Norges Bank gamblet med oljefondet.

Tyskland er EUs sterke industrinasjon med finansielle muskler som ikke en gang Frankrike er i nærheten av. Tyskland har bygget seg opp på teknologi og har orden i sysakene på alle områder. Flertallet i folket nekter å  punge ut for å redde alle EU­-landene ut av den krisen som er på gang.

Nicolas Sarkozy varslet i går harde innstramminger. Han er livredd for at det skal bli stilt spørsmål ved hvorvidt Frankrike kan beholde den beste kredittvurderingen. Bedre føre var en etter snar. Nå må han gjøre det finansmarkedet krever, kutte i offentlige kostnader. Resultatet kan bli økt arbeidsledighet også her.

EUs politikere er fanget i finansmarkedenes klør. Stadig flere tviler på om finansfolket er de rette veiviserne ut av krisen.

Ansvarlige politikere kan ikke lenger si ja til å spille på det finansielle kasinoet der prisen på alle verdipapirer er manipulert. Mye tyder på at vestens gamle kapitalister må tape og miste sine milliarder. Hvis EU havner på cellegiftkur – ikke fordi politikerne bestemmer seg for det, men fordi markedet nærmest kollektivt driver seg selv ut for stupet – må Norge bidra, ikke bare med kapital til norske bedrifter som vil bli rammet, men også til greske og italienske bedrifter som er levedyktige.