Omstridt skoleledelse

Norsk Skolelederforbund offentliggjør i dag en undersøkelse som viser at de fleste rektorene i Norge mener de er pålagt flere oppgaver og skjerpede krav, men uten at ressursene er økt. Åtte av 10 rektorer i Oslo og fire av 10 rektorer i landet for øvrig sier skoleeier i liten grad lytter til råd fra rektorene.

91 prosent av Oslo-rektorene sier at de opplever at skoleeier måler deres suksess ut fra de faglige resultater elevene oppnår. Om lag halvparten av rektoren i landet for øvrig opplever det slik.

Utdanningsbyråd i Oslo, Torger Ødegaard, sier til Aftenposten at resultatene er fantastiske. Han mener Høyres skolepolitikk i hovedstaden virker.

Medaljen har imidlertid en bakside. I en undersøkelse som Utdanningsforbundet presenterte i august i år viser at 74 prosent av lærerne mener «drillingen før nasjonale prøver har gått ut over det undervisningsopplegget du mener er best for klassen din». I landet for øvrig er det 38 prosent av lærerne som opplever dret slik. Det er 52 prosent av lærerne i landet som ikke har opplevd pålegg eller press om å drille elevene framfor nasjonale prøver. I Oslo er det kun 24 prosent som ikke opplever press. 22 prosent i Oslo sier de i stor grad opplever press om drilling.

Dette viser at når ledelsen, fra byrådet via skoledirektør til rektorer og til slutt til lærerne, gir beskjed om at det viktigste målet er å gjøre det bra på nasjonale prøver, så blir det slik. Målet nås. Presser en enda litt mer, blir det enda større måloppnåelse.

Ledelse gjennom målstyring innebærer alltid fokusforskyvning. Da gjelder det å være sikker på at det en vil måle og rette all oppmerksomhet inn mot, også er det som gir best langsiktige effekter. Her mener Torger Ødegaard å vite best, men det er en voksende opposisjon blant lærerne mot hans forenklede syn på læring. Assisterende rektor ved Lilleaker skole, Brit Boye Pedersen, sier til Aftenposten at målingen i Oslo-skolen er alt for snever.

-Vi er faktisk forpliktet til å lære elevene mye mer enn det som måles på disse prøvene. Hvis skolene øver for mye på prøvene, forsømmer den andre deler av pensum. Målet for undervisningen er ikke at eleven skal gjøre det godt på en enkelt prøve, men elevens varige kunnskaper, sier Boye Pedersen til Aftenposten.

Det er grunn til å stille spørsmål ved om Oslo-skolen er bedre enn andre skoler i landet fordi en gjør det så bra på de nasjonale prøvene. Det er ikke er argument for at rektor ikke skal holdes ansvarlig for det elevene presterer.

Resultatstyring

Det er tegn som tyder på at for sterk resultatstyring på premisser som lærerne opplever som uholdbare, kan få negative ringvirkninger i skolen. Nesten 40 prosent av Oslo-skolen har fått ny rektor i løpet av vel et og et halvt år. Det blir stadig færre søkere til ledige rektorstillinger. Det tyder på at det er på gang et voksende misforhold mellom krav og ressurser. Når det store flertallet av rektorene svarer at de ikke opplever at skoleeier bryr seg nevneverdig om hva de mener, bør ingen forundre seg over at det er færre lærere som går rundt med en rektor i magen.

Det blir for enkelt å si at mer penger er løsningen. Problemet er at skolen byråkratiseres. Tidsbruk utvalget har dokumentert at en vanlig norsk skole er blitt pålagt å gjennomføre 100 konkrete nye tiltak de siste seks årene. På Utdanningsforbundets undersøkelse svarte ni av ti lærere at byråkratiet i skolen fører til at elevene får en dårligere undervisning. Lærerjobben blir stadig mer byråkratisert. Det skal planlegges og dokumenteres over en lav sko.

Lærere vil undervise, ikke være rapportører for at samfunnet til enhver tid skal kunne dokumentere hva en elev har fått av undervisning. Det kan jo hende foreldre eller elever på et seinere tidspunkt krever å få dokumentert at en har til utdanning en har rett til.

Avskaff rettighets, - tilsyns og dokumetasjonshysteriet som preger norsk skole. Da blir det mer tid til kunnskap.