new public management

NPM som styringsform ble utviklet som en følge av at offentlige midler kom under økende press på 1980 og -90-tallet. Den politiske høyresiden ledet an i kritikken av offentlig pengebruk. Dette skjedde parallelt med en generell svekket tillit til (offentlige)profesjoner, samtidig med at den såkalte profesjonaliseringen fikk stadig større plass i de fleste organisasjoner på alle samfunnsområder. I sum førte dette til at politikere kjente et tiltagende behov for innsyn i profesjonsutøvernes arbeid. Det ble derfor innført større grad av resultatkontroll.

New Public Management-styring, eller styring med fokus på blant annet resultatrapportering og måloppnåelse, har lenge vært det offentliges fremste våpen i kampen for mer effektivitet og smidighet i forvaltningen. Nå mener professor ved institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Haldor Byrkjeflot, at NPMs tid som eneste aksepterte styringsverktøy kan være over i offentlig sektor, og at man ser en pendelsvingning tilbake i retning av offentlig administrasjon basert på regelstyring og forutsigbarhet.