Lar vente på seg i Norge

Sverige har fulgt i Danmarks fotspor, og forkastet «new public management» (NPM) – ledelsesmodellen i offentlig sektor som er preget av mål- og resultatstyring, kontroll og rapportering.

«De har erkjent at mål- og resultatstyring som skulle erstatte detaljstyring hverken har ført til bedre og mer effektiv ledelse eller resultert i økt delegering og reell ansvarliggjøring av de underliggende etater». Det skriver BI-professor Bård Kuvaas, partner i Great Place to Work, Tron Kleivane, og tidligere divisjonsdirektør for administrasjon i Helsedirektoratet, Bård Mossin Olesen, i et innlegg til Dagens Næringsliv.

Anerkjenner svakhetene

Arbeidet med å sile ut NPM, som har fått navnet Tillitsreformen, er ifølge de tre forfatterne et tegn på at svenske politikere lytter til forskning på området, og anerkjenner at «new public management» tilsynelatende bare gir bedre styring, og heller har motsatt effekt på målsetninger om bedre produktivitet og effektivitet.

I den nye modellen arbeides det for å fjerne veldig spesifikke mål- og resultatkrav, ofte de som er tallfestede. Disse kravene ødelegger ofte for det egentlige formålet, og står ofte ikke til ressursbehovene. Det jobbes også med å utarbeide alternativer til denne typen styring.

Tillitsbasert styring er i direkte konflikt med mål- og resultatstyring som overordnet styringsmodell

Svenskene har skjønt at tillitsbasert styring er i direkte konflikt med mål- og resultatstyring som overordnet styringsmodell, skriver Kuvaas, Kleivane og Olesen.

Tillitsbasert styring

Tillitsbasert styring innebærer at toppledelsen sørger for at ledere og medarbeidere formål og prioriteringer, og deretter legger ansvaret over på dem og stoler på at de har kompetansen og motivasjonen til å utføre disse oppgavene. Det krever at de også får den nødvendige friheten til å utføre dem, skriver forfatterne av innlegget.

– Regjeringen må ta til orde

Norge henger etter, mener Kuvaas, Kleivane og Olesen. Begreper som tillit og handlingsrom blir slengt hemningsløst rundt omkring, men det er fortsatt resultatstyring som er hovedvirkemiddelet.

Norge har alle forutsetninger for å benytte tillitsbasert ledelse i offentlig sektor, mener de, og påpeker at regjeringen må klargjøre om den vil forplikte seg til å redusere omfanget av mål- og resultatkrav.

«Den kunne gjerne gi konkrete svar og ikke være redd for å gi eksempler fra for eksempel politiet, helsevesenet, Nav osv.», skriver de.