tillitsreform

Flere hele stillinger innen helse- og omsorg, forenkling av søknadsprosesser, redusert detaljstyring og forsøk med frikommuner er blant tiltakene som kommer med den såkalte tillitsreformen.

For dem av oss som har jobbet profesjonelt med regelverksutvikling, regelforenkling og effektivisering, er det særlig ett utviklingstrekk som virker bekymringsfullt. Det gjelder politikernes økende behov for å rettslig-gjøre (lovfeste) nær sagt alle politiske løfter og utsagn, skriver Øystein Blymke.

Arbeids- og sosialminister Hadia Tajik (Ap) gir Nav i oppdrag å starte en tillitsreform.

Anvendelsen av pliktbud i lovverket for å få arbeidsgiver til å ansette flere på heltid enn han selv mener er tilrådelig, er kanskje ikke det lureste første-trekket når man samtidig lanserer en tillitsreform, skriver Øystein Blymke.

De beste forutsetninger for å lykkes med tillitsreformen, synes å være at den styres etter sosialdemokratiske verdier og prinsipper, skriver Øystein Blymke.

Den nye regjeringen må i tillegg til å fjerne firerkravet styrke den enkelte lærers posisjon, gi tillit og la de slippe betydelige deler av den regelstyringen og rapporteringen som er dynget over skolen.

Velgerne har nå sagt sitt og landet er i ferd med å få en ny regjering. Hva nå? Arbeiderpartiet har varslet en tillitsreform i offentlig sektor. Det vil kreve både mot og lederskap, skriver Jan Grund.

En tillitsreform betyr det motsatte av den sentralisering Frp drømmer om. Staten bør ta to skritt tilbake og overlate til kommunene å forvalte velferdsordningene.

Når Ap vil beholde de regionale helseforetakene, kan en stille spørsmål med hvor mye man vil merke til deres nye tillitsreform i praksis ut over at klokken skrus tilbake når det gjelder konkurranseutsetting og pakkeforløpet innen rus og psykiatri.

Når en kommune er så styringskåt og uklok i møte med lærere som Sandefjord, løser ikke en tillitsreform problemene. Stortinget må hente frem en sterk medisin mot uvettig styring.