Styringskåte kommuner

Hvordan skolen skal drives i hverdagen er kommunenes ansvar. I Sandefjord er politikerne opptatt av å skape en best mulig skole.

De mener de oppnår det ved en tett oppfølging av skolene. Det betyr målstyring, standardisering, testing og søkelys på resultater.

I 2014 nektet lærerne Marius Andersen og Joakim Bjerkely Volden å vurdere elever på grunnlag av et detaljert evalueringsskjema skolekontoret hadde sendt ut.

De ble truet med oppsigelse om de ikke innordnet seg. Da slo en stor lærerflokk nevene i bordet.

Kommunen måtte ta et skritt tilbake, men kastet ikke styringstenkningen sin på båten.

Nå har konflikten blusset opp igjen, skriver Klassekampen.

Denne gangen hevder lærer Marius Andersen at kommunen preges av en fryktkultur drevet fram av overdreven testing og rapportering.

Skolelederforbundets representant i kommunen ba om et møte med kommunen for å finne en «varig løsning» slik at kan bli slutte på «denne typen skriverier».

Andersen ble ikke orientert om at det ble innkalt til et møte for å drøfte hans ytringer.

Samtidig kan lærer Hanne Westrum Hvammen fortelle at hun fikk valget mellom å slette kritikk av kommunens avdelingsledermodell eller miste jobben.

Utdanningsforbundet har gitt full støtte til Andersen og Hvammen. De mener de ikke gjør annet enn å benytte seg av den ytringsfriheten de har.

Nå kommer SV på banen. Stortingsrepresentant Mona Lill Fagerås, tidligere rektor, sier til Klassekampen at overdreven målstyring er en trussel mot lærernes ytringsfrihet.

Hun varsler at SV til høstene vil ta opp igjen sitt forslag om en tillitsreform for skolen.

SV vil at flere beslutninger skal flyttes fra kommunens skolekontor til rektorer og lærere.

Det burde føre til mindre kontroll og mistillit.

Det er mye fornuft i dette forslaget, men heller ikke denne gangen kan de regne med støtte fra andre enn Ap og Sp.

Simon Malkenes, lektor, forfatter og medlem av sentralstyret i Utdanningsforbundet, minner om at det er store strukturer og systemer som må endres og at tillit ikke kan vedtas av Stortinget.

De rødgrønne bør gå grundigere til verks enn å vedta en tillitsreform. Det er dagens styringsregime fra topp til bunn som må utfordres.

I 2015 ga Trond Giske ut en bok der han tok til orde for å nedlegge Utdanningsdirektoratet og delegere mer ansvar til kommuner og den enkelte skole.

«Større mulighet for hver enkelt skole og skoleeier til selv å ta beslutningene, vil gjøre flere i stand til ubyråkratisk og effektivt å finne de løsningene som passer i det enkelte tilfellet. Samtidig ville det gi større ansvarsfølelse hos dem som faktisk har ansvaret for å skape resultater i skolen hver eneste dag», skriver Giske i boken.

Skal vi få en bedre skole, må lærere og den enkelte skole få mer tid til undervisning og oppfølging av eleven og bruke mindre tid til oppfølging av byråkrater og politikere både på kommunalt og sentralt plan.

Skal en bryte dagens styringstrend, må det tas omfattende grep som også omfatter nasjonalplanet. Det er ikke bare ansatte ved skolekontoret i kommunene som må gi slipp på styring over lærere og skoler.

Stortinget må også holde fingere fra fatet slik at behovet for antallet skolebyråkrater som driver med planlegging, kontroll og rapportering, kan reduseres.

Skal vi få en bedre skole, må lærere og den enkelte skole få mer tid til undervisning og oppfølging av eleven og bruke mindre tid til oppfølging av byråkrater og politikere både på kommunalt og sentralt plan.

Det er dette helhetsbildet de rødgrønne bør anlegge på skolen. Det blir litt for enkelt å forsøke å definere hva kommuner ikke skal få lov til å foreta seg i forhold til skole og lærere under dekke av en tillitsreform.

I den aktuelle striden i Sandefjord, er det Skolelederforbundet som har tatt initiativet. «Vi vil ha slutt på kritikk av lærerne våre» og «denne typen skriverier». Slik ser det ut i hans verden.

Skolelederforbundet beveger seg på tynn is. De burde vite at kommunen ikke kan foreta seg noe for å hindre kritikk fra lærere.

Vi kan regne med at Sandefjord kommune passer seg for å komme med antydninger om at brysomme lærere kan bli sagt opp.

Lærerne har ytringsfrihet. Men det koster tydeligvis en del å benytte seg av den om man er underlagt et regime preget av kontroll, styringskåthet og forventninger om at ansatte skal bidra til å skape et godt omdømme.