Vil ha helseledere som jobber på gølvet

– Jeg ble vekket opp av en tornerosesøvn ettersom jeg ble kjent med effektene av endringene som har seget inn over oss.

Overlege og tillitsvalgt for legene ved Oslo universitetssykehus Christian Grimsgaard mener målstyringen og New Public Managment i det norske helsevesen er feilslått. «Hvor står vi etter tiår med New Public Managment?» var et av temaene som ble diskutert på Skandinavisk velferdskonferanse mandag. 

Grimsgaard mener avstanden mellom ledelsen og de ansatte ved norske sykehus har blitt for stor. Han tror 2001-reformene der forvaltningsorganiseringen ble lagt om og der sykehusene fikk såkalt enhetlig ledelse har bidratt til dette skillet.

– Enhetlig ledelse i de store helseforetakene har ført til en segregering. Ledelsen er isolert fra resten av virksomheten. De treffer dårligere avgjørelser og har samtidig mindre innflytelse på virksomheten. Det er et klart motsetningsforhold, sier han.

– Ledere bør jobbe med pasienter

Sykehusene har i dag mange lederlag, såkalte «glavalag», som ifølge Grimsgaard forsterker isolasjonen. Før hadde man et par ledernivåer, forteller han, mens nå har man fire til seks.

– Ledelsen må ha kontakt med virksomheten. God styring forutsetter dialog, men man har bygget opp et system der informasjonen bare går nedover, sier han.

Grimsgaard mener man kan fortelle ledelsen til man blir blå at «det er lurt å basere seg på tillit når man har å gjøre med kunnskapsarbeidere», men at dette neppe holder. Han foreslår i stedet at ledere i helseforetak går inn i kombinerte stillinger, der de også jobber med pasienter. Dette mener han kan være en god modell også i utdanningssektoren – rektorer som underviser.

«Mistillit satt i system»

Grimsgaard sitter i Kvinnsland-utvalget, som utreder hvordan det statlige eierskapet til spesialisthelsetjenesten kan organiseres. Han skisserer opp et grotesk eksempel som illustrerer de mest utilsiktede konsekvensene av dagens helsestyring.

– Noen former for behandlinger generere mye penger. En av disse er trakeostomi, det å lage en kunstig åpning i halsen inn til pusterøret. Hvis avdelingene ikke går ikke balanse kan man stimulere til å gjøre flere slike operasjoner, forteller Grimsgaard.

Slik kan målstyring i helsevesenet få dramatiske konsekvenser for enkeltpasienter.

Dette er en scanario som Jan Ubøe, professor i matematikk ved Norges handelshøyskole, kjenner igjen.

– Målstyring fører til manipulasjon av systemer og tall. Vi underrapporterer eller overrapporterer for å få regnskaper i balanse. Det er utbredt overalt, forteller han.

Ubøe forklarer at det vi kjenner som målstyring i dag, tar utgangspunkt i at uten kontroll så tar individer seg til rette. Derfor kaller han målstyring «mistillit satt i system».

– Forskning viser at ansatte opptrer ansvarlig og gjerne i høyere grad for sine kolleger enn for seg selv, også når de har større grad av frihet, sier han.