Det var denne uken ett år siden storbanken Lehman Brothers ble slått konkurs og verdens finansmarkededer gikk i fritt fall. Mange har benyttet anledningen til å se tilbake og oppsummere situasjonen. Men få våger å se fremover.
KOMMENTAR: Det er for mange småbedrifter som sliter. Det minste regjeringen kan gjøre er kutte kraftig i skjemaveldet og droppe revisjonsplikten for de minste bedriftene. Det haster.
Den amerikanske filmskaperen Michael Moore presenterte denne uken sin nye film om finanskrisen. Den to timer lange, underholdende forstillingen konkluderer med at kapitalismen er ondskap som må avskaffes. Men argumentene holder ikke mål.
Grådige banker og ansvarsløse hedgefond er blitt stemplet som syndebukkene i finanskrisen. Men dem som bærer det største ansvaret er våre folkevalgte ledere og tilsynsmyndighetene de har utnevnt.
Verdensøkonomien er stabilisert. Krisen er avblåst og aksjemarkedet, som skal være økonomiens speilbilde, suser oppover. USAs sentralbanksjef Ben Bernanke får æren for å ha reddet verden fra en ny depresjon. Men det er ikke uten bivirkninger.
Oljefondet har lagt frem sitt beste kvartalsresultat noensinne, og NBIM-sjef Slyngstads strategi fremstår som en dundrende suksess. Aksjekupp, knallresultat og på toppen av det hele en rørende historie om barnearbeid. Her er det som ikke står i rapporten.
Investorer over hele verden er enige om at den amerikanske sentralbanksjefen Ben Bernanke har reddet verdensøkonomien fra å utvikle seg fra resesjon til en fullstendig depresjon. Problemene på ingen måte over, men en akutt katastrofe kan være avverget. I så fall er det et økonomisk mesterverk.
Sommeren har vært en børsfest vi ikke har sett maken til siden 30-tallet. Ledende politikere og økonomer har stått frem og avblåst finanskrisen. Men de kalde fakta tyder derimot på at vi bare står foran en ny fase, og at det verste ennå ligger foran oss.
