138369085_large.jpg

Bivirkninger

Publisert: 29. august 2009 kl 20.49
Oppdatert: 23. mai 2016 kl 22.12

KOMMENTAR: President Barack Obama har denne uken renominert den tidligere Harvard-professoren Benjamin Shalom Bernanke til stillingen som sentralbanksjef i USA for fire nye år.

I forbindelse med offentliggjøringen av sin beslutning sa Obama at Bernankes håndtering av den økonomiske krisen har forhindret en ny økonomisk depresjon.

Den amerikanske sentralbanken, Federal Reserve, er verdens mektigste private finansinstitusjon og Bernanke har brukt hele FEDs internasjonale nettverk, hele dens arsenal av pengepolitiske våpen og trolig enda litt til i kampen mot den økonomiske krisen.

Han har tatt i bruk den sterkeste medisinen som finnes - som cellegift mot kreft.

Men i likhet med kreftbehandling kan bivirkningene kan være voldsomme, ekstremt ubehagelige og er ingen garanti mot tilbakefall.

Krisen oppsummert

Saken fortsetter under annonsen

Hvis vi skal gjøre opp status etter et drøyt år med en verdensøkonomi i fritt fall, er dette hovedpunktene:

• De grådige bankene som utløste krisen har fått dekket sine tap med skattebetalernes penger, gjelden er overtatt av staten, de har eliminert sine konkurrenter og er igjen i gang med å konstruere kompliserte pakker av gjeld som kan selges videre.

• Tanken om et nytt finanssystem som våre politiske ledere lanserte med brask og bram da markedene kollapset i fjor høst er effektivt undertrykket. I stedet er det samme gamle i ferd med å lappes sammen.

• Den økologiske trusselen som følge av rovdrift på naturressurser og overforbruk er større enn noensinne.

• Fattigdomskrisen er forverret. De fattige er blitt fattigere og de rike rikere.

• De samme politiske ledere og tilsynsmyndigheter, som tilsynelatende intetanende lot det hele utvikle seg til en så alvorlig krise, sitter fremdeles ved makten.

Yes! We did it again...

Saken fortsetter under annonsen

Maktbruk

I kampen mot en total nedsmeltning av finanssektoren har verden lagt all makt i hendene på Ben Bernanke og Federal Reserve.

Som på sin side har tatt i bruk metoder som vi aldri har sett maken til.

I øyeblikket styres tilbud og etterspørsel i verdensøkonomien av sentralbankene med Federal Reserve i spissen ved at de sitter på begge sider av forhandlingsbordet.

De opptrer både som kjøper og selger i det som fremdeles kalles et fritt marked og holder det på den måten kunstig i live.

Saken fortsetter under annonsen

Den forbløffende oppgangen på rundt 50 prosent som vi har sett i det amerikanske aksjemarkedet siden mars har vært drevet av en økt etterspørsel tilsvarende 2 700 milliarder dollar, viser undersøkelser som finansbloggerne på nettstedet Zero Hedge har gjort.
De har også funnet ut at bare 400 millioner av dette kommer fra de tradisjonelle kildene i pengemarkedet.

Manipulasjon

Hvor kommer den ekstra kjøpekraften på 2 300 milliarder dollar fra? spør de og har selvsagt også svaret; banker verden over har kastet seg over det livsviktige aksjemarkedet med penger som er sluset ut fra Federal Reserve sin brennhete seddelpresse i Washington.

Til tross for at husholdningenes verdier - og forbrukernes kjøpekraft - er redusert med over 90 prosent, viser de økonomiske dataene nå en positiv vekst i amerikanske økonomi.

Når vi samtidig vet at det private forbruket i USA utgjør nærmere 70 prosent av amerikansk BNP, blir manipulasjonen tydelig.

- Bankene er fremdeles insolvente, antall hjemløse øker, teltleirene vokser, mens pantelånernes hyller bugner, påpeker finansbloggerne som ikke går av veien for å ta i bruk utradisjonelle metoder for å finne dokumentasjon for sine påstander.

Saken fortsetter under annonsen

Og ifølge The Wall Street Journals nettsted, MarketWatch.com, har innsiderne i aksjemarkedet de siste månedene solgt sine aksjer i egne selskaper i et hurtigere tempo enn høsten 2007 da finanskrisen begynte å rulle.

I de siste dataene som viser økende forbrukertillit i USA er det heller ingen vanlige amerikanere som kjenner seg igjen.

Kokepunkt

Amerikanske statlige pensjonsfond har mistet 54 milliarder dollar - eller nesten 60 prosent - av sine verdier i løpet av det siste året. Pengene skulle sikret pensjonen til millioner av politifolk, lærere og andre offentlig ansatte.

For første gang siden 1975 må millioner av amerikanske pensjonister, trygdede og sosialklienter finne seg i at de statlige ytelsene blir mindre - på tross av et lovverk som ikke tillater at ytelsene reduseres.

Saken fortsetter under annonsen

California, som er verdens 12. største økonomi, ligger an til å tape 1000 milliarder dollar på utstedelse av obligasjoner som skulle hjelpe delstaten å finansiere sine forpliktelser.
Årsak: Finansforetakene som har bistått med utstedelse og salg av obligasjonene forlanger gebyrer og avgifter som tilsvarer over 100 prosent av det myndighetene har fått inn på obligasjonssalget.

- Grådigheten er utrolig, sier tidligere administrerende direktør Christopher Taylor i Municipal Securities Rulemaking Board til nyhetsbyrået Bloomberg som skriver at folk ikke forstår hva som skjer.

- Ingenting har endret seg for vanlige folk. Det føles som om vi blir mobbet, sier eiendomsmegler og Obama-tilhenger Chris Ann Cleland i et intervju med Washington Post.

Kvalme

Mens amerikansk politi går manngard gjennom herbergene midt om natten for å finne hjemløse Vietnam-veteraner med arrestordre på seg fordi de ikke har møtt i retten for å dømmes for å være hjemløse og den sveitsiske UBS-ansatte som varslet USAs myndigheter om alle de unndradde skattedollarene i landet sendes i fengsel for tre år, sulter stadig flere mennesker i hjel på andre siden av kloden.

Over 30 prosent av befolkningen i land som Armenia, Bangladesh, Kambodsja, India, Pakistan og Sri Lanka lever i ekstrem fattigdom.

FNs tusenårsmål om å halvere fattigdommen innen 2015 kan bare glemmes.

Bivirkningene av Ben Bernankes redningsaksjon risikerer ikke bare å bli sterkt økende inflasjon.

Den kan også medføre angst, paranoia, raseriutbrudd og sterk kvalme.

Akkurat dét som har utløst to av de største krisene i menneskenes historie til nå - Romerrikets fall og den store depresjonen på 30-tallet.

Forskjellen mellom den gang og nå er at alt går mye fortere.

Artikkelen er hentet fra siste utgave av Ukeavisen Ledelse.

Les frere kommentarer:

Frode Haukenes

Terje Aurdal

Øvrige