Jens klarer ikke å snakke frem dårlige tider

Han hamrer og hamrer inn at det er økonomisk krise, og at uten en rødgrønn regjering vil det ikke gå så bra.

I all usikkerheten er det en ting vi vet, og det er at folks oppfatning av hvordan landets og egen økonomi kommer til å bli i månedene fremover påvirker deres handlinger. Hvis de skremmes til å tro at det er ille, blir de mer måteholdne med pengene sine. Dermed går hjulene saktere rundt i økonomien, og vi kan komme inn i en spiral med økende arbeidsledig. Men det bryr ikke Stoltenberg seg om for tiden.

Heldigvis lar ikke folk seg skremme av ham. Det dokumenteres sist i Forbrukerbarometeret til analysebyrået MakroSikts, som måler folks optimisme når det gjelder landets og egen økonomi. Optimismen har økt sterkt i det siste. Folk tror på bedre tider.
Det gjør flertallet av samfunnsøkonomene også. Uenigheten blant dem går på når oppgangen kommer, selv om det finnes mørke skyer. Blant annet ble sommerferien avsluttet med at Statistisk sentralbyrå (SSB) fortalte oss at industrien sliter mer enn man regnet med. Men industrien har ikke lenger så stor betydning for Norges økonomi som tidligere.

Faren

Den neste store faren er bivirkningene av den medisinen myndighetene ga økonomien for å bedre tilstanden, nemlig kunstig lave renter og en flom av nye penger.
Dette har svekket statsfinansene, og det gir en overhengende fare for overoppheting av økonomien, med de problemer det fører med seg. Det blir en like vanskelig balansegang å stramme inn som det var å gjøre det motsatte.

En av de mest effektive verktøyene vi har for innstramming, er renteøkning.

Tar myndighetene for sterkt i her, blir det blåmandag. Da kan pessimismen fort bre seg. Ikke glem at de dårlige tidene har gitt folk flest ekstra god råd fordi rentene har vært så lave. Derfor har boligmarkedet unngått et kraftigere fall.

Men nå kommer snart rentehevingene. Her har Norges Bank-sjef Svein Gjedrem en vanskelig jobb.