På (litt) lengre sikt
KOMMENTAR: 14.september var det nøyatig ett år siden en av verdens største banker ble slått konkurs.
160 år gamle Lehman Brothers kollapset over natten og sendte sjokkbølger gjennom verdens finansmarkeder.
For mange var det dette som skulle til for at man så alvoret i finanskrisen.
Men ett år etter er det "business as usual" i det globale bankvesenet.
Lehman - oppsummert
Antall banker er riktignok blitt mindre, men de som er igjen har fått risikoappetitten tilbake og er igjen i gang med å pakke lån som kan selges videre i mindre biter.
Det spekuleres igjen med de samme kompliserte derivatene som utløste krisen, i like stor grad uten at problemet med verdsettingen av disse er avklart.
Bankene ser ikke ut til å ha lært noen ting av Lehman-konkursen, konkluderer eksperter og kommentatorer som denne uken har gjort opp status.
"The Blowback"
De fleste har vært opptatt av å se tilbake denne uken - få har tatt seg bryet med å se fremover.
Et unntak er finanseksperten J.S Kim som driver det uavhengige research- og konsulentselskapet SmartKnowledgeU.
I en kommentarartikkel på nettstedet Seeking Alpha skriver han om de kommende konsekvensene av det han kaller for "finansiell svindel", begått av den globale finanseliten, ellers kjent som sentralbankene.
Han hevder at vi snart vil se en "blowback" som følge av sentralbankenes intervensjoner i finansmarkedet for å redde bankvesenet fra total nedsmeltning og verdensøkonomien fra en ny depresjon.
Begrepet "blowback" ble først brukt av CIA i mars 1954 for å beskrive utilsiktede konsekvenser av å holde den amerikanske regjeringens operasjoner i utlandet hemmelig for USAs befolkning.
Internasjonale operasjoner
- Selv om begrepet I hovedsak har vært brukt til beskrive konsekvensene av militære operasjoner, er "blowback" et passende begrep å bruke om de kommende konsekvensene av banksvindelen fordi den amerikanske regjeringen, den amerikanske sentralbanken, Wall Street, det amerikanske finansdepartementet og Exchange Stabilization Fund har deltatt i innelandske og internasjonale transaksjoner som er blitt holdt hemmelig for verden, og som vil få betydelige og negative konsekvenser i nær fremtid.
Kim er langt fra den eneste aktøren i markedet som tror verdens sentralbanker er involvert i storstilt markedsmanipulasjon.
- Jeg tror at "the blowback" fra disse aktivitetene ikke bare vil overgå, men langt overgå, det vi opplevde i 2008. Folk flest kan i dag ikke forestille seg hvor ille det kommer til å bli hovedsakelig på grunn av alt hemmeligholdet som bankfolkene har deltatt i - i det amerikanske statsobligasjonsmarkedet, i gullmarkedet, i dollarmarkedet, i markedet for jorbruksråvarer, aksjemarkedet og finansmarkedet - for å skjule realitetene, skriver han.
Hjulpet av finanspressen
- Den uunngåelige konklusjonen handler ikke bare om manglende bæredyktighet i de massive bailoutprogrammene som de globale sentralbankene har implementert og som har skapt det nåværende markedsrallyet ut av tynn luft, men også at manifestasjonen av det bør utløse en etterforskning av den rene svindelen som er begått av Wall Street, finansinstitusjonene og sentralbankene, hjulpet og oppmuntret av finansjournalister, fastslår J.S Kim.
Den anerkjente finanseksperten har truffet godt med sine analyser tidligere og det ser ut som han er i ferd med å få rett igjen.
Island under etterforskning
The Telegraph melder at britiske Serious Fraud Office nå sender et team av etterforskere til Island for å komme til bunns i mistanken om at det har foregått noe kriminelt i forbindelse med kollapsen i landets bankvesen, og om det har noen forbindelse til London.
15.oktober i fjor opplyste Islands Radio at det islandske Finansrådet var i gang med å undersøke en rekke mystiske transaksjoner i forkant av sammenbruddet i Landsbanki.
17 prosent av bankens aksjer skiftet eier den 3.oktober. Prisen lå 5 prosent over markedspris. 3.oktober 2008 var siste dag det ble handlet med aksjene til Landsbanki. Dagen etter suspenderte myndighetene handelen, og fire dager senere ble banken overtatt av den islandske staten. Ifølge Islands radio er det uklart hvem som har kjøpt eller solgt aksjene i Landsbanki.
Alle de tre islanske storbankene, Landsbanki, Kaupthing og Glitnir, ble senere slått konkurs.
De islandske bankene hadde mange store kunder i England og i oktober i fjor var pluselig 300 000 briter avskåret fra tilgangen til sine bankkonti.
I løpet av det siste året har det britiske finansdepartementet måtte punge ut 7,5 milliarder pund for å kompensere for tapet av sparepengene til britiske kunder - Island har dog lovet å betale tilbake 2,3 milliarder over de neste 15 år.
Europas største kriminalsak
Korrupsjonsjeger Eva Joly, som er hentet inn som rådgiver for islandske myndigheter, mener dette vil bli den største kriminalsaken Europa noen gang har sett.
Hittil er mer enn 30 hus på Island blitt ransaket av politiet og mer enn 60 personer er innbrakt til forhør.
Eva Joly sier til The Telegraph at også britiske myndigheter må ta sin del av ansvaret fordi de ikke har hatt godt nok tilsyn med de islandske bankene.
- De fikk flere advarsler om bankene, men de gjorde ingenting. Det har i mine øyne vært meget skadelig, sier hun.
Og Norge?
Her hjemme kan vi vel bare smøre oss med tålmodighet mens vi venter på at Kredittilsynet og Økokrim skal komme til bunns i sakene som er under etterforskning i DnB NOR.
Finanskrisen kan nok lakke mot slutten og resesjonen kan meget vel være over, men eventyret er bare begynt.
Vi har bare skrevet første kapittel i historien om den største økonomiske krisen siden 1930-tallet.
Vi går en spennende tid i møte.
Artikkelen er hentet fra siste utgave av Ukeavisen Ledelse.
