Det er Angela Merkel og velgerne i Tyskland som avgjør om euroen skal reddes. De vil sannsynligvis velge det som best ivaretar Tysklands økonomiske interesser og heller ta kritikken for at de svikter som redningsmenn, skriver redaktør Magne Lerø.
Angela Merkel er ikke lett skubbe seg på. Hun blir ikke oppfarende av å bli kritisert for den politikken hun står for. Hun nøyer seg med å holde fast på det hun mener. Det var slik de oppfattet henne på G8-møtet i USA i helgen. Der mente alle syv, med unntak av Angela Merkel, at Tyskland må legge bort sitt harde kjør på å kutte kostander og istedenfor bruke penger for å få vekst i økonomien.
Franske sosialister er over seg av begeistring over at Francois Hollande vant over Nicolas Sarkozy. Det er 17 år siden Frankrike hadde en sosialistisk president. Forventningene til Hollande er formidable. Han kommer til å få kjørt seg før han vet ordet av det.
Det er gjort mye bra for å få verdensøkonomien på rett kjøl igjen, konkluderer Det internasjonale pengefondet (IMF) i sin siste rapport. Det går sakte men sikkert framover med verdensøkonomien. Det er usikkerhet knyttet til Kina, men fortsatt er veksten høy. Den er lavere enn den burde ha vært i USA, men man regner da med 1,4 prosents vekst i år og 2 prosent neste år. Storbritannia regner med 0,8 prosent i år og 2 prosent neste år. Det er eurosonen som er problemet.
Politikere og pengefolk verden over puster lettet ut i dag. Seint i går kveld vedtok det greske parlamentet den innsparingspakken som EU, lånegivere og Det internasjonale pengefondet (IMF) har krevd. Dermed har euroen styrket seg, oljeprisen øker og en kan regne med en viss oppgang på børsene. Krisen er over ennå en gang.
Warren Buffet, en av verdens rikeste og mest suksessrike investorer, herjer med Republikanerne for deres aversjon mot skatt og bedre kontroll med finansverdenen. I fjor fikk han stor oppmerksomhet for sin uttalelse om at det var merkelig at sekretæren hans skulle betale mer skatt enn ham selv. Nå har den 81 år gamle forretningsmagnaten kastet seg inn på Barack Obamas side i den politiske kampen mot landets rikfolk. Han mener de rikeste må betale mer for å finansiere offentlige forpliktelser.
Det hadde vært ille om tusenvis av klimaaktivister, statsledere og diplomater hadde forlatt Durban uten en avtale. Det ville bragt klimaengasjementet i verden ned mot frysepunktet. Man lykkes med å føre videre Kyoto-avtalen, og alle land er med på at det skal inngås en ny klimaavtale innen 2015 som skal gjelde fra 2020. Det betyr at verken USA, Kina, India eller andre store utslippsland vil melde seg ut av prosessen. Det mest sannsynlige er at det blir en avtale om fire år, men ingen aner hvordan en slik avtale til slutt vil bli seende ut.
Ingen vet hvordan det vil gå med EU. Her er de som vanlig uenige om det meste, men på finurlig vis klarer en å få fattet beslutninger fem på tolv som de fleste mener er skritt i riktig retning, tross alt. De fleste synes å mene at Tyskland og Frankrike har bestemt seg for å beholde euroen og sørge for å etablere overnasjonale styringsorganene med makt til diktere de enkelte landenes nasjonalforsamlinger. Det betyr at regelverket i EU må endres.
En meningsmåling som Sentio har gjort for Nationen og Klassekampen, viser at 70,8 prosent av befolkningen sier nei til EU-medlemskap, mens 18,6 prosent av velgerne vil at Norge skal bli med i EU.
– De færreste melder seg inn i en klubb der det er kaos, sier Nei til EUs leder, Henning Olaussen. Det er en grei forklaring.