22. juli 2011 handlet blant annet om «ressursene som ikke fant hverandre», slik Gjørv-kommisjonen formulerte det. Det var først og fremst politiets innsats de hadde i tankene, men det sviktet også på samordning mellom departementene da krisen var et faktum. Da Grubbegata ikke ble stengt og det ble avdekket beredskapsmessige hull, hadde dette også sammenheng med manglende samhandling mellom departementer og etater.
Er det sjefen i Vimpelcom, Jo Lunder, de fire Telenor-toppene som har sittet i Vimpelcoms styre, konsernsjef Jon Fredrik Baksaas i Telenor eller næringsminister Monica Mæland som står mest utsatt til når det gjelder anklagene om korrupsjon i Vimpelcom? Det blir nok takk og farvel til Jo Lunder dersom politiet i Nederland konkluderer med at selskapet har gjort seg skyldig i korrupsjon. Styremedlemmene kan redde seg dersom de kan dokumentere at de har bedt om rapporter og forsikringer om at alle innbetalinger er innenfor lovens rammer.
Forsvarsbygg har siden 2008 brukt over 43 millioner statlige kroner på PR-konsulenter, profilbygging og markedsføring av tjenester de har monopol på å levere til Forsvaret. Samtidig råtner bygninger eid av etaten bort på grunn av manglende vedlikehold, skriver Aftenposten.
Ledelsen i svenske TeliaSonera har fått sparken for måten de opptrådte på da de etablerte seg i Usbekistan gjennom et datterselskap der de hadde en betydelig eierandel. Via Vimpelcom har Telenor, som eier 43 prosent i selskapet, også kommet seg inn i landet. I 2012 ville daværende næringsminister, Trond Giske, forvisse seg om at Vimpelcom ikke hadde gått fram på samme måte som TeliaSonera. Konsernsjef i Telenor, Jon Fredrik Baksaas, kunne da berolige Giske med at lisenskjøpet i Usbekistan hadde gått rettmessig for seg. Det hadde skjedd på en annen måte enn i TeliaSonera.
I en ny bok om Jonas Gahr Støre som ble lansert denne uka, antyder forfatterne Erik Aasheim og Nina Stensrud Martin at Støre bedriver skattesnusk. De skriver at han «med sitt selskap Fremstø har beveget seg i grenselandet mellom skatteplanlegging og skatteunngåelse».
Knut Storberget hadde få sperrer mot å detaljstyre politiet. Ingelin Killengreen ba om større frihet til å få prioritere det etaten mente ville gi best effekt og at antallet mål ble redusert. Det fikk hun ikke, og antallet mål økte hele tiden i stadig lengre styringsdokumenter. 22. juli-terroren ble en knyttneve i magen på det statlige styringssystemet. Det ble ropt fra mange kanter at detaljstyringen hadde tatt overhånd. Den statlige styringen viste seg å svikte da det gjaldt som mest. Kort tid etter at Grete Faremo ble justisminister høsten 2011, ble kursen lagt om.
De fleste ledere liker ikke å si at de har makt. Det er faktisk ikke alltid man føler seg særlig mektig som leder. Ledere kan også føle seg temmelig maktesløse. Derfor synes de fleste at ordet innflytelse eller påvirkningskraft er mest dekkende.