Pengesløsing på informasjon
Forsvarsbygg har siden 2008 brukt over 43 millioner statlige kroner på PR-konsulenter, profilbygging og markedsføring av tjenester de har monopol på å levere til Forsvaret. Samtidig råtner bygninger eid av etaten bort på grunn av manglende vedlikehold, skriver Aftenposten.
De har brukt eksterne konsulenter og PR-byrå til å utarbeide kundemagasiner, Facebook-grupper, PowerPoint-presentasjoner, leserinnlegg og kommunikasjonsstrategier. I ett tilfelle ble det brukt 20.000 på bistand for å skrive en kronikk. På Facebook har de klart å få 500 følgere. Facebook-siden for Gardeparken på Huseby har 47 følgere. Hvem som leser de flotte trykksakene de produserer, kan en lure på. Det finnes det nok ingen tall på.
Forsvarsbygg kommer elendig ut på omdømmeundersøkelser de har fått foretatt. Da er det ikke annet å forvente enn at administrerende direktør Frode Sjursen vil satse på å forbedre omdømmet. En sjef må vise at han tar omdømmet på alvor.
Det brukerne – Forsvaret – oppgir som problemet med Forsvarsbygg er at store deler av bygningsmassen preges av et elendig vedlikehold, og at de opplever Forsvarsbygg som en meget byråkratisk organisasjon. Så hvis Sjursen ønsker å forbedre omdømmet, er det her han må ta fatt. Det hjelper ikke å pøse på med informasjon og PR. Det gjør fort vondt verre. Det blir oppfattet som forsøk på å tildekke de faktiske forholdene, som et strøk maling over en vegg med råteskader. Hvis noen som holder til i en dårlig vedlikeholdt bygning får tilsendt en av Forsvarsbyggs skrytebrosjyrer, vil brosjyren bidra til å svekke omdømmet heller enn å styrke det.
– Vi har dokumentert at en fjerdedel av boligene Forsvarsbygg leier ut ikke holder akseptabel standard, og Forsvarsbygg innrømmer at boligstandarden ikke er god nok, sier Jens Jahren, leder i Befalets Fellesorganisasjon (BFO). Han fatter ikke at Forsvarsbygg henger opp plakater der det står «Vi leverer» når brukerne opplever at de ikke gjør det. Han synes Forsvarsbygg kommuniserer dårlig med brukerne sine og at avstanden er blitt større i det siste.
Fungerende kommunikasjonsdirektør Jeanette Christensen sier de får flere gode tilbakemeldinger fra kundene.
Aftenposten har forsøkt å få et intervju med den politiske ledelsen i Forsvarsdepartementet siden 6. november, men har fått beskjed om dette er «vanskelig å få til». I en e-post fra kommunikasjonsavdelingen skriver statssekretær Øystein Bø at Forsvarsbygg nå «kun helt unntaksvis» skal benytte eksterne kommunikasjonsbyråer.
Nå kan man selvsagt, som Jeanette Christensen gjør, minne om at kostnadene til PR ikke utgjør mer enn 0,1 prosent av Forsvarsbyggs omsetning. Peanøtter, med andre ord.
Så enkelt er det ikke. Dette er nok uttrykk for en profesjonalitet på avveier som vi kan støte på både i det offentlige og i næringslivet. Omdømme står høyt på dagsorden for tiden. Alle må være opptatt av å forbedre omdømmet sitt. Det skjer ved god kommunikasjon med omverdenen. Det gjelder at det ikke oppstår feil og misforståelser. Derfor vokser kommunikasjonsavdelingen like raskt som solsikker. De som er ansatt der, synes ikke de selv er proffe nok. De klarer ikke å sette opp en Facebook-side eller lage fine nok Powerpoint-presentasjoner; det må eksperter til. Alle fagfolkene klarer heller ikke skrive en kronikk. En ny ekspert må taues inn. De må være varsomme med å kommunisere uten å ha fått råd fra en omdømmeekspert. Slik renner millionene ut.
Det er verdifullt å få hjelp utenfra iblant. Skal en ha store kampanjer som koster mye, er det lurt å sikre seg at det en produserer holder høy kvalitet.
Når en havner i kriser, kan det være nyttig å konsultere eksperter på hvordan en bør opptre overfor mediene. Men alt med måte. En må holde igjen konsulenter som fakturerer et par tusen kroner i timen. Hvis ikke blir det fryktelig kostbart.
En organisasjon som Forsvarsbygg kan trygt kutte sterkt i bruken av kommunikasjonstjenester. Noen av de 17 i kommunikasjonsavdelingen må lære seg å lage Facbooksider og gode nok Powerpoint-presentasjoner. Bedre omdømme få de ved å spare penger på PR-konsulenter og bruke penger på vedlikehold og raskt møte brukernes behov.
