Politisk Vimpelcom-hodepine

Er det sjefen i Vimpelcom, Jo Lunder, de fire Telenor-toppene som har sittet i Vimpelcoms styre, konsernsjef Jon Fredrik Baksaas i Telenor eller næringsminister Monica Mæland som står mest utsatt til når det gjelder anklagene om korrupsjon i Vimpelcom? Det blir nok takk og farvel til Jo Lunder dersom politiet i Nederland konkluderer med at selskapet har gjort seg skyldig i korrupsjon. Styremedlemmene kan redde seg dersom de kan dokumentere at de har bedt om rapporter og forsikringer om at alle innbetalinger er innenfor lovens rammer. Når Jon Fredrik Baksaas sier han stoler på forsikringen han har fått om at Vimpelcom ikke bryter amerikansk korrupsjonslovgivning, tyder det på at han har fått informasjon som virker tillitsvekkende. Hvis det han har fått vite ikke stemmer, blir den som har gitt feilaktig informasjon gjort ansvarlig og må ta konsekvensene.

Et styre må kunne stole på at de opplysningene de får fra den daglige ledelsen er riktige og at de får fyllestgjørende svar på det de spørsmål de stiller. For at styret skal kunne bli stilt til strafferettslig ansvar, må det påvises at de har sviktet det kontrollansvaret de er pålagt. Om styret har tillit hos de som har valgt dem, er en helt annen sak.

Må rydde opp

Telenor, som eier 43 prosent av Vimpelcom, har nulltoleranse for korrupsjon. Det gjelder ikke kun for Telenors heleide aktiviteter. Har Vimpelcom drevet med korrupsjon, har Telenor drevet med det. Det betyr at Jon Fredrik Baksaas må rydde opp hvis det blir tatt ut tiltale. Da skal han være temmelig sikker på at han har sin egen sak i orden. Ingen ting er verre enn å utpeke en syndebukk og så viser det seg at en selv har svin på skogen.

Jon Fredrik Baksaas’ problem er at han i 2012 sa til daværende næringsminister Trond Giske at Vimpelcom ikke opptrer i strid med amerikansk i korrupsjonslovgivning og at måten Telenor og Telia Sonera hadde opptrådt på overfor Usbekistan ikke kunne sammenliknes. Telenor hadde ikke gitt bestikkelser til Takilant, som kontrolleres av Gulnara Karimova, datteren til Usbekistans diktator. Nå hevder etterforskere i Nederland og Sverige at Telenor og Telia Sonera har opptrådt på samme måte. Hvis Telenor har opptrådt på samme måte som Telia Sonera, er det mye som tyder på at Baksaas vil få sparken som konsernsjef.

Jon Fredrik Baksaas vil ikke si noe mer om sin egen kjennskap til pengeutbetalinger og hva han har visst til ulike tider. Han hevder han «kan ikke» fordi han som styremedlem er underlagt taushetsplikt. Styreleder i Telenor, Svein Aaser, godtar dette. Det samme gjør næringsminister Monica Mæland. I et brev til Stortingets Kontroll- og konstitusjonskomité gjør hun rede for hva hun har visst og foretatt seg i sakens anledning.

Komiteen er ikke fornøyd. Det hadde hun kanskje ikke ventet. Kontroll- og konstitusjonskomiteen lar seg ikke be to ganger hvis mulighetene for å kalle en statsråd inn på teppet byr seg. I en samtale med Klassekampen varsler komitémedlem Martin Kolberg en åpen høring.

– Politiet må ta sitt ansvar, men denne saken har også en politisk side. Telenor er et stort statlig selskap. Da må Stortinget få vite om de kan være involvert i noen form for korrupsjon, sier Kolberg.

Kolberg vil vite

Det er forståelig at Kolberg gjerne vil vite. Det vil Monica Mæland også. Problemet er at det de vil vite, er det ingen som kan gi svar på nå. Jon Fredrik Baksaas vil ikke si noe annet i en høring i Stortinget enn det han alt har sagt. Han vil sannsynligvis uttale seg enda mer kryptisk i full offentlighet enn i et møte med Monica Mæland. Hvis Stortinget innkaller til en høring nå, er det for å gjøre seg selv viktige. De bør lytte til Monica Mæland som sier hun vil avvente politiets etterforskning.

Mæland skriver i sin redegjørelse at Telenor har behandlet saken på en grundig måte og at hun ikke vil foreta seg noe spesielt overfor selskapet. 

Greit nok at hun vil vente på resultatet av etterforskingen, men i sin utredning beveger hun seg på tynn is når det gjelder sin egen rett til å få vite. Hun peker på at Vimpelcom er underlagt amerikanske regler om lik deling av informasjon til alle aksjonærer. Derfor står ikke Jon Fredrik Baksaas fritt til å si alt han vet.

Et styremedlem kan selvsagt ikke lekke børssensitiv informasjon. Baksaas sitter i styret for å ivareta Telenors interesser. Taushetsplikt er det normale. Når det er mistanke om at selskapet er involvert i korrupsjon, inntrer en unormal situasjon. Da må Baksaas kunne gi konfidensiell informasjon til sitt eget styre og til staten som den dominerende eier. Det betyr ikke at næringsministeren kan fortelle alt hun vet til Stortinget. Stortinget må smøre seg med tålmodighet.

Denne saken er absolutt noe politikerne bør gripe fatt i. Vi kan ikke la Vimpelcom definere rammebetingelsene for informasjon om korrupsjonsbeskyldninger i selskaper der staten er inne på eiersiden. Dette er ikke en sak for kontroll- og konstitusjonskomiteen. Det er for mye sirkus og billig-formalistisk statsrådsjakt i denne komiteen. Det kommer fint lite ut av det. Dette er en sak som bør utredes på bred basis, legges fram for Stortinget i form av en melding og behandles i Næringskomiteen.