Erikssons Nav-detaljer

Knut Storberget hadde få sperrer mot å detaljstyre politiet. Ingelin Killengreen ba om større frihet til å få prioritere det etaten mente ville gi best effekt og at antallet mål ble redusert. Det fikk hun ikke, og antallet mål økte hele tiden i stadig lengre styringsdokumenter. 22. juli-terroren ble en knyttneve i magen på det statlige styringssystemet. Det ble ropt fra mange kanter at detaljstyringen hadde tatt overhånd. Den statlige styringen viste seg å svikte da det gjaldt som mest. Kort tid etter at Grete Faremo ble justisminister høsten 2011, ble kursen lagt om. Hun dro seg unna detaljene og la opp til en mer overordnet styring.

Nå holder Arbeids- og sosialminister Robert Eriksson på med samme type detaljstyring som Knut Storberget i sin tid i Nav. Dagens Næringsliv kunne denne uken fortelle at han krever at «Brukerutvalget» ikke lenger blir ledet av direktør Joakim Lystad, men av en brukerrepresentant. Nav pålegges å skanne sykemeldingsblanketten raskere, det skal innføres årlig brukermelding og brukerne skal informeres om reell saksbehandlingstid for de ulike ytelsene.

«Quick wins»

Disse tiltakene har kommet som «quick wins»-tiltak fra en ekspertgruppe som Eriksson har satt ned. Det er eksempler på hva politisk ledelse kan foreta seg for vise velgerne at de tar grep. Eriksson sier han fikk så mange gode innspill fra ekspertene at han sendte ut et supplerende tildelingsbrev.

Nav-direktør Joakim Lystad sier «dette er forslag som kan hjelpe oss til å bli bedre» og at «det er bra at statsråden er tydelig på hva vi skal prioritere». Han sier han på ingen måte opplever detaljstyringen som mistillit og at de har en god dialog med departementet.

Noe annet kan han ikke si. En etatsjef er alltid enig med sin statsråd utad. «Vi ønsker å bli bedre. Vi har ikke forberedt oss raskt nok, og vi er ikke kommet langt nok», sier Lystad og nærmest takker Eriksson for hjelpen. Statsråd og etatsjef som hjelper hverandre - nummeret før idyll.

Like idyllisk er det ikke at Eriksson unnlater å gi klart beskjed om at han har full tillit til Lystad.

«En Nav-direktør har statsrådens tillit helt til han ikke lenger har tillit, det er ikke litt eller mye, men enten eller, ellers hadde han ikke vært der, sier Eriksson. Den slags kunne daværende justisminister Grete Faremo sagt dagen før Øystein Mæland trakk seg som politidirektør. Selvfølgeligheter var ikke god nok basis for ham. Det later til at Lystad ikke er særlig storforlangende på tillitsområdet. Lystad gjør så godt han kan, og det står ingen kø av folk mer kompetente folk som sikler etter å overta den uriasposten han vokter.

Nav har store problemer. En storsatsing på IT med en ramme på 3,3 milliarder ble stoppet for vel en måned siden. IT-direktøren har sluttet i protest. Riksrevisor Per Kristian Foss sa i forrige uke at han er i tvil om etatens primæroppgaver kan utføres om noen år. 

Joakim Lystad kan fortelle at han har fått syv supplerende tildelingsbrev i år. Det forteller at statsråden er dypt inne i den daglige ledelsen av selskapet. Det er ikke slik det skal ledes ifølge de retningslinjene som kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner sender ut til. Han sier statsrådene skal lede på et overordnet plan og ikke blande seg i detaljene. De skal vise etatsledere tillit til at de klarer å levere.

Det er enkelt på papirer, vanskelig i praksis på politikkområder som det knytter seg stor offentlig interesse til. Robert Eriksson kjemper som en løve for å få kontroll med Nav. Han har overtatt ansvaret for en etat som ikke er godt nok snekret sammen og der en har sviktet på IT-området. 

For ett år siden krevde Torbjørn Røe Isaksen (H) mindre detaljstyring av Nav. Nå er han taus om statsrådkollega Robert Erikssons (Frp) detaljerte instrukser.

– Nav styres nå gjennom et svært stort antall konkrete mål, ofte knyttet til prosess. Dette må vi komme bort fra og heller måle resultatene, for eksempel hvor mange som går over i arbeid, sa han den gang, sa Høyres arbeids- og sosialpolitiske talsmann Røe Isaksen den gang.

«Hands on»-ledelse

Opposisjoner vil sørge for å holde Robert Eriksson ansvarlig for utviklingen i Nav. Når det er problemer i en underliggende etat, er det forståelig at en overordnet instans engasjerer seg. Det er når problemer oppstår en går fra «hands off» til «hands on»-ledelse. Men det er en farefull vei en da beveger seg inn på. Det er nær sagt en umulig oppgave å styre en koloss som Nav fra en posisjon utenfor organisasjonen. Når Eriksson involverer seg med syv supplerende tildelingsbrev, blir han selv en del av problemet. 

Eriksson bør stå imot fristelsen til å pøse på med tildelingsbrev og legge all kraft i å vurdere om det må tas et overordnet grep for å få Nav til å levere som forventet. Nav er et sammensurium av støtteordninger og en salig blanding av statlig og kommunalt ansvar. Det virker som om Eriksson ser problemene. Det gjør Joakim Lystad også. Men hva er løsningen? Det kommer så pass mange faretruende signaler fra Nav til at det er grunn til å stille spørsmål med om en del oppgaver bør tas ut av Nav og legges til en nyopprettet enhet. Lystad bør inviteres til å si rett ut hva han og ledelsen i Nav mener, ikke bare bukke og neie for en hver beskjed de får fra Robert Eriksson.