I Utsynsmeldinga ligg det fleire tiltak som samla kan pålegge universiteta og høgskulane å tenke meir kortsiktig enn klokt er. Dette vil eg åtvare mot. Kunnskapspolitikken må ha større ambisjonar enn å dekke kortsiktige her-og-no-behov i arbeidslivet, skriver Ragnhild Lied.
EU setter nå i gang et massivt eksperiment for å redde planeten. For selv om det skjer mye bra på bærekraftfeltet, går utviklingen stadig for sakte, skriver Helene Raa Bamrud og Hildegunn Sandal.
Jonas Gahr Støre sa i forkant av valgkampen i 2021 at et viktig mål for en ny regjering er «at New Public Management skal byttes ut med en tillitsreform». Gradvis har kritikken om at denne type styring legger for mye vekt på økonomi og overdreven måling, vunnet frem, skriver Jan Grund.
Første ledd i overskriften er tittelen på en låt av bandet Sterk Naken og Biltyvene (SNoB). Jeg skal fortelle om kalddusjer i ledelseskontekster. Mer presist, refleksjoner etter kalddusjen.
I mars publiserte Nikolai Tangen statistikk som viser at økonomer er den eneste yrkesgruppen globalt som ikke føler seg truet av at kunstig intelligens skal overta arbeidet deres. Det er mye som tyder på at økonomene tar feil, skriver Ivar Aune.
Noen vil si at bedrifter kun bør være opptatt av profitt og ikke ta et utvidet samfunnsansvar. Men stemmer dette med måten virksomheter har operert tidligere på, og er det bærekraftig å tenke slik fremover? spør Trine Lervik og Truls Liland.
Menon Economics la nylig frem en rapport, på oppdrag fra NHO, som viser en reduksjon i andelen norske bedrifter, eid av lokale, private aktører. Ryggraden i norske lokalsamfunn er truet.
Det er nå gått over tre måneder siden regjeringen mottok Energikommisjonens rapport. Fra utsiden virker det likevel å være helt i det blå hvordan den konkrete politiske oppfølgingen blir, skriver Åslaug Haga.
Å arbeide som politi er forbundet med høyere andel av post-traumatisk stresslidelse, depresjon, angst og svakere mental helse. Viktige årsaksfaktorer er organisatoriske og operasjonelle forhold. Dårlig lederskap er den avgjørende faktoren, skriver Rune Glomseth.
Regjeringen har akkurat startet arbeidet med en strategi for å øke næringslivets investering i forskning og utvikling til 2 prosent av bruttonasjonalproduktet innen 2030. Det er ambisiøst, og jeg støtter det helhjertet, skriver Mari Sundli Tveit.
